48-åringen satt med en avis på bussen da han så annonsen. Der og da bestemte han seg for å søke den nyopprettede stillingen. I juni gikk han inn på Slottet – etter å ha utkonkurrert 70 andre søkere.

Sikkerhet

– Min jobb er transporttjenesten samt å sørge for sikkerheten rundt og i kongefamiliens bygninger.

Bjørn Danielsen sier at jobben i Det kongelige hoff er fantastisk. Han roser kollegene og har aldri angret på at han skiftet beite.

– Når du plutselig står på kongelig grunn, blir du andektig. I alle år har jeg gått forbi Slottet og tenkt på hva som finnes bak veggene. Nå står jeg midt i det og stortrives.

Kjører litt selv

Selv om tromsdalingen har ansvaret for kongefamiliens kjøretøy, hender det at han selv setter seg bak rattet. Da iTromsø var på besøk, tok Danielsen ut en spesialbygd Mercedes for å hente kronprinsessen og prinsessen på Skaugum. De skulle delta i et arrangement i forbindelse med nobelprisutdelingen.

– Å jobbe for det mest moderne kongehuset, er en ære. På slottet er takhøyden stor. Og det at vi har verdens første, kvinnelige hoffsjef, er noe andre kongehus noterer seg.

Politihøyskolen

48-åringen startet sin politikarriere i lensmannsetaten i 1987. Inntil han flyttet til Oslo i 2010, var han innsatsleder ved ordensavdelingen.

– På politihøyskolen hadde jeg ansvaret for lederutdanningen. Det var interessant. Men etter 22. juli ble det endringer. Først kom kritikken om at nødetatene ikke fant hverandre da det bokstavelig talt smalt. I den videre prosessen – da alt skulle endres til det bedre – var interessen for forbedringer stor på grasrotnivå. Lenger opp ble det mer prat enn handling. Det ble rett og slett demotiverende. Til slutt opplevde jeg at min stilling ble satt på vent. Da skjønte jeg at tiden var inne til å finne på noe annet.

Ny politijobb

Bjørn Danielsen erkjenner at han også vurderte å søke jobb ved ordensavsnittet i Oslo. Men etter en nøye vurdering, følte han seg ikke klar for en ny runde med turnus og alt det negative jobben medfører.

– Plutselig så jeg foran meg alle hendelsene i Tromsø. Det mange ikke er klar over, er alt det en polititjenestemann og -kvinne opplever på kvelds- og nattetid. Da må de takle vold, psykiatri, fyll og andre uheldige hendelser. Den innsatsen som utføres, er fantastisk. Og jeg beundrer de som står på og sørger for ro og orden.

En annen by

Bjørn Danielsen forteller at han ofte hadde politikere med på vakt under sine år i hjembyen.

– Etter å ha fulgt oss i noen timer, erkjente flere at Tromsø – om natten – var en ukjent by for dem. Samtlige var overrasket – ja, direkte sjokkert – over hva de fikk se og høre.

Siden ungdommen har han vært engasjert i redningstjenesten – både i yrket og gjennom folkehjelpa.

– Det å være leder i felten og på skadested, var noe jeg trivdes med. Da var vi et team hvor ting fungerte og de involverte jobbet sammen. Det var også noe jeg la stor vekt på i min tid på politihøyskolen. I årenes løp reiste jeg land og strand rundt i samme æren. Da erfarte jeg hvor stor innsats de mange frivillige legger ned i iveren etter å hjelpe andre.

Savner tjenesten

Likevel erkjenner Danielsen at han savner deler av tjenesten ved ordensavdelingen – ikke minst gamle kolleger.

– Men når jeg har lest iTromsø og Nordlys på nett søndag formiddag, er savnet ikke lenger så stort. Ikke minst nå med julebordsfylla og det som følger med. Da kommer den tøffe delen av yrket fram. Mannskapene må tåle mye verbal juling og være tykkhudet for å tåle trykket. For også politifolk er mennesker – ikke metallfigurer som mange tror. Derfor tar jeg av meg hatten for dem som utgjør politistyrken.

Gjøre noe annet

Sånn sett erkjenner Bjørn Danielsen at det har vært godt å gjøre noe annet de siste årene. Det å havne på Slottet, betegner han som prikken over i-en:

– Dette er en arbeidsplass jeg kan bli gammel på. Jeg føler meg vel i de majestetiske omgivelsene.

– Det er også spesielt i ha det kongelige slott som kontorsted. Det som er gjort av restaurering, er utrolig. Her har mange – ikke minst dronning Sonja – gjort en fantastisk jobb. Vi har i dag et slott hele nasjonen kan være stolt av. I hvert fall er jeg det, sier Bjørn Danielsen.