Magasinene til vannverket i Simavika er – i likhet med mange andre norske vannverk – plassert høyt oppe i lia.
En av effektene av dette er at vanntrykket i vannledningene ville vært altfor høyt dersom ikke store deler av vannmassene ble tappet vekk – og bokstavelig talt sendt på havet.
– Om vi ikke hadde dempet trykket ville det vært så høyt at whiskyen ville bli spylt rett i vasken når du kun ville ha noen dråper, forteller Geir Helø, enhetsleder i Vann og avløp med en latter.
Sløseri med ressurser
At store mengder vann er spylt på havet har fått mange en ansatt i Vann og avløp til å lure på om det ikke ville være mulig å utnytte ressursene bedre.
– Vi har lenge hatt planer om å bygge et minikraftverk som kunne nyttegjøre seg vannstrømmene fra vannverket, sier Helø.
Så sagt – så gjort, selv om det har tatt nesten fem år å få anlegget på plass.
– Det som er positivt med minikraftverk koblet til vannverk er at nesten all infrastruktur – veier, bygninger, ledninger og magasin er på plass, du trenger bare å sette på plass en turbin og en generator, sier Helø.
26 millioner
Kraftverket i Simavika har med alle oppgraderinger og investeringer kostet Vann og avløp 26 millioner kroner.
Det sier Helø er vel brukte penger.
– Selv med dagens lave strømpriser går vi med overskudd fra dag én! Vi går med en halv million kroner i pluss – og om strømprisene går opp ti øre vil vi ha et overskudd på 2,5 millioner kroner årlig, sier Helø.
Dette er penger som skal bidra til å holde vannavgiften lav i Tromsø.
I tillegg – og det er vel så viktig, mener han – vil Vann og avløp bli såkalt energipositiv.
– Sammen med varmegjenvinningsanlegget som Kvitebjørn skal drive vil vi produsere mer energi enn vi bruker. Det er miljøvennlig drift i praksis, sier han.
400 eneboliger
Tor-Inge Kjeldsen, konstituert driftssjef i Vann og avløp, forteller at strømmen fra Simavika dels skal forsyne den egne virksomheten med kraft og dels skal selges på det åpne markedet.
– Vi har beregnet en produksjonskapasitet på seks Gigawattimer (GWH) per år. Av disse vil fem bli solgt via Troms Kraft, forteller han.
Kraften tilsvarer strømforbruket til 400 eneboliger, men det kan bli mer, sier Kjeldsen.
– Vi produserer strøm med overskuddsvann fra våre reservedammer. Vi vil få et våtere klima i fremtiden så vi vil få større tilgang til vann – og maks kapasitet for turbinene er på hele 12 GWh, sier han.
Byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, fikk æren av å fjernstarte anlegget på Ringvassøy fra femte etasje i Rådhuset.
– Dette er et lokalpolitisk Kinderegg: Det er lønnsomt, det er energibesparende – og det er god miljøpolitikk.
– Det har skjedd store ting på miljøområdet i Paris nylig – dette er en utmerket måte å trekke miljøarbeidet ned til et lokalt nivå, sier hun.
Vann og avløp er nå svangre med planene om å bygge minikraftverk også på sitt andre store vannverk – på Kvaløya.
– Vi har planene klare, men det er et politisk spørsmål som politikerne må avgjøre, sier Tor-Inge Kjeldsen.
