I bunnen ligger data fra en rekke tromsøundersøkelser hvor flere titall tusen personer har deltatt hver gang. I perioden 1995 til 2010 er nedgangen i antall alvorlige infarkt 50 prosent. Resultatet er så sensasjonelt, at Mannsverk er viet bred plass i januarutgaven til ett av de høyest rangerte tidsskiftene innen hjertemedisin, Circulation. I tillegg omtales resultatene i lederartikkelen hvor konklusjonen er: «Look to Tromsø».

Endret seg

– Gjennom tromsøundersøkelsene har vi fulgt store deler av befolkningen over flere tiår. I materialet ser vi hvordan risikofaktorene har endret seg. Det inkluderer både røyking, matvaner og aktivitet. I sum har det redusert nivåene av blodtrykk og kolesterol som igjen har gjort at antall alvorlige infarkt har gått kraftig ned.

Jan Mannsverk nøler ikke med å karakterisere både tallmaterialet og undersøkelsen som unik på verdensbasis. Ingen andre har muligheten til å gjøre noe lignende.

Artikkelen som skal publiseres, er den andre i doktorgradsarbeidet til UNN-overlegen. Den første tok for seg kjønnsforskjellene i forekomstene av hjerteinfarkt og konkluderte med at infarkt blant menn er nedadgående, men stigende for kvinner.

– Imidlertid viser materialet fra tidsrommet 2004-10 at også for kvinner er tendensen fallende. Det skyldes ikke minst at flere har stumpet røyken.

Spilt på lag

Mannsverk nøler ikke med å rose tromsøfolk som han mener har bidratt sterkt til nedgangen i antall infarkt.

– De har spilt på lag ved å endre livsstil. Hele 70 prosent av nedgangen skyldes nettopp bedre levevaner. I tillegg har medikament mot kolesterol og blodtrykk hjulpet til.

Parallelt registrerer doktorgradsstipendiaten at dødeligheten blant dem som får infarkt, også går ned. Det skyldes bedre behandling og lavere alvorlighetsgrader av infarktene.

– Det betyr ikke at hjertelegene på universitetssykehuset tvinner tomler. For selv om antall infarkt faller med 3 prosent årlig, er det fortsatt mange som får den lette varianten.

Medisinering

Jan Mannsverk har også avdekket at blant byens 30-40-åringer, er det nesten ingen som tar medikament mot for høyt kolesterol. Likevel har nivået gått ned.

– Det skyldes utvilsomt at de unge er mer aktive enn for bare 20 år siden. I kjølvannet følger et langt bedre kosthold.

UNN-overlegen har – i materialet fra Tromsøundersøkelsen – fulgt en og samme person gjennom flere runder. Årets undersøkelse er den syvende i rekken og har, som tidligere, et mål å favne 30.000 tromsøværinger.

– Med en oppmøteprosent på 70, har jeg sett på data til en betydelig antall personer. Det eneste som har hatt en negativ utvikling de siste årene, er vekten. Men selv om den øker, har de nevnte elementene en positiv effekt. Også det er oppløftende, konkluderer Jan Mannsverk.

nedgang: I sitt doktorgradsarbeid har overlege Jan Mannsverk konstatert at antallet av alvorlig hjerteinfarkt er redusert til det halve. Det vekker internasjonal oppsikt. Foto: Privat