LANES: Jenny Emilie Øien var Tromsøs eldste innbygger da hun sovnet inn på Sør-Tromsøya sykehjem mandag.
Hun var et kjent fjes for mange tromsøværinger etter et langt liv som både jordmor og politiker, og sønnen Knut Øien forteller at Jenny tok imot cirka 3.000 barn i Tromsø, Narvik og Finnmark da hun var jordmor.
– Hun flyttet til Tromsø sammen med familien da hun var 16 år, og flyttet senere til Kabelvåg for å jobbe på Tuberkulosehjemmet og skaffe seg praksiserfaring. Hun kom tilbake til Tromsø i begynnelsen av 30-årene, og gikk sykepleierutdanningen før hun begynte å jobbe på sykehuset. Der ble hun fram til slutten av 1944, forteller Knut Øien.
Ifølge dette brevet er Jenny (101) halvannet år
Jordmorskolen
Hun flyttet så til Oslo for å gå på jordmorskolen, og kom tilbake til Tromsø for å jobbe som jordmor i Tromsø.
– Hun jobbet ofte med litt utfordrende fødsler, for eksempel setefødsler, sier Øien.
Jenny Øien virket også som jordmor i Narvik i en periode, før familien flyttet til Honningsvåg.
– Da skulle hun egentlig være hjemmeværende, men det ble til at hun jobbet ambulerende som sykepleier og jordmor i området rundt Honningsvåg og Nordkapp.
Familien flyttet tilbake til Tromsø i 1951, og Jenny ble enke da mannen døde i 1952. Hun jobbet på sykehuset fram til jordmoravdelingen ble lagt ned på sekstitallet, og jobbet deretter i laboratoriet. På begynnelsen av 70-tallet begynte hun i jobben som sosialsøster i kommunen, og der ble hun til hun gikk av med pensjon på slutten av 70-tallet.
Jenny (102) hadde bare kaldtvann i kranene i to måneder
Aktiv
104-åringen var aktiv og samfunnsengasjert gjennom hele sitt liv. Hun satt i en periode i kommunestyret for Høyre i Tromsøysund kommune, og var trofast til de borgerlige også da hun leverte sin siste valgstemme i høst.
Jenny bodde hjemme helt til hun var 99 år, men da sviktet den ene foten hennes. Etter rehabilitering flyttet hun inn i en leilighet tilknyttet Knut Øiens bolig, og etter et års tid ba hun selv om å få plass på Sør-Tromsøya sykehjem.
– Hun var ei bestemt dame. Mor hadde bein i nesen og visste hvordan hun ville ha ting. Hun har alltid vært samfunnsengasjert, og leste avisen daglig. Hun hadde en livsfilosofi som sa at så lenge man er blir og har godt humør så lever man lenge, og det viste seg å stemme godt, sier sønnen.