Ahmed Jaber Abdu er født og oppvokst i Eritrea, men har som mange andre flyktet fra landet. Eritrea topper nemlig mange nasjoners liste over antall flyktninger, og kalles også for Afrikas svar på Nord-Korea, på grunn av sin strenge regjering.

I 2011 fant Abdu nemlig veien til Målselv, hvor han satt i et asylmottak. Han er nå integrert og i jobb hos studentsamskipnadens barnehage i Tromsø.

Får ikke møte familien

Hans mor og fire søsken bor i nabolandet Sudan, men dem har han ikke sett på snart åtte år, og det kan bli lenge før han ser dem igjen.

For i 2014 lovfestet Norge at ingen flyktninger fra Eritrea får lov til å reise tilbake til landet, eller til nabolandene Sudan og Etiopia.

Grunnen er at flere eritreere tar seg tilbake til hjemlandet for å kjempe mot regimet i landet. Utenriksdirektoratet har også dokumenterte bevis på at flere tar seg inn i landet via Sudan og Etiopia.

– Vi har rapporter om at det foregår reisevirksomhet, og det er i så fall i strid med forutsetningen for å få asyl i Norge, fortalte UDI-direktør Frode Forfang til NRK i 2014, da lovverket ble godkjent.

– Det føles veldig urettferdig at alle vi andre skal straffes fordi noen andre har brutt reglene, sier Abdu, som føler at familiebåndene slites over tid.

Skjønner ikke

Han har kontakt med familien omtrent annenhver uke, via Skype eller Facebook. Men det holder ikke i lengden.

– Søsteren mi var åtte år da jeg dro. Nå er hun 16 år, og jeg føler ikke at jeg kjenner henne. De forstår ikke helt hvorfor jeg ikke får dra, og det er veldig vanskelig å forklare for meg, sier Abdu, som trives veldig med å bo i Tromsø, sammen med vennene sine.

Han hadde tatt ut ferie i jula og håpet han skulle få reise nedover, men slikt gikk det ikke.

– Det er ufattelig trist at jeg ikke får sett dem og vært sammen med dem. Hva er livet uten en familie, sier Abdu.

Mye reisevirksomhet

UDI forklarer i en e-post til iTromsø hvorfor eritreere med flyktningstatus i Norge har innskrenket reisetillatelse.

– Eritreere som får beskyttelse i Norge innvilges reisebevis som er unntatt reiser til hjemlandet Eritrea samt nabolandene Sudan og Etiopia. Bakgrunnen for dette er informasjon formidlet til UDI fra blant annet det eritreiske miljøet om at mange eritreere som bor i Norge, og som har flyktningstatus, det vil si de som har fått innvilget beskyttelse mot forfølgelse i hjemlandet, har omfattende reisevirksomhet til Eritrea via Etiopia og Sudan. UDI innskrenker derfor gyldighetsområdet for reisebevis som innvilges eritreere med flyktningstatus, skriver presserådgiver John Olav Kroken i UDI.

Ingen uttak

UDI opplyser at det går fram av utlendingsforskriftens paragraf 12–2 femte ledd, at reisebevisets gyldighetsområde kan innskrenkes også utover hjemlandet: «Reisebeviset skal være gyldig for reise til alle land med unntak av flyktningens hjemland. Reisebeviset kan begrenses til bare å gjelde enkeltreiser eller det kan gjøres unntak for andre land enn hjemlandet, dersom særlige grunner taler for det».

– Hvilke muligheter har Ahmed Jaber Abdu? Er det umulig for han å besøke familien sin i Sudan, eller finnes det unntak?

– Det er i utgangspunktet ikke anledning til å gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Et mulig unntak kan være for å delta i begravelse for nærmeste familie. Et «vanlig» besøk til familien gir ikke anledning til å unnta fra bestemmelsen, skriver Kroken.