Snøskredsenter høyt prioritert av universitetet

De mange snøskredene i Tromsø den siste tiden understreker viktigheten av å få på plass mer forskning og kunnskap om snøskred i regionen, ifølge Espen Nordahl.

SKRED: Fredag formiddag gikk det et skred ved Storaksla i Tromsdalen. De mange skredene den siste tiden viser hvor viktig et snøskredsenter er, mener Espen Nordahl.Foto: Ronald Johansen

PROSJEKTLEDER: Espen Nordahl ble i april i fjor ansatt som prosjektleder for det planlagte nasjonale kompetansesenteret for snøskred i Tromsø.Foto: TROND HAAKENSEN

Foto: Knut Jenssen

nyheter

I april i fjor Nordahl ansatt som prosjektleder for utviklingen av et nasjonalt kompetansesenter for snøskred i Tromsø.

Siden da er ytterligere tre personer ansatt  for å videreutvikle kompetansesenteret.

– Slik vi har sett den siste tiden, og spesielt i helgen, så er det behov for et slikt senter. Vi trenger økt kunnskap og større fokus rundt snøskred og de menneskelige faktorene knyttet til det, sier Nordahl, og viser til blant annet snøskredene som har gått på Kattfjordeidet, i Lavangsdalen og på Storaksla i Tromsdalen den siste uken.

Snøskredfaren har de siste tre dagene vært oppgradert til nivå tre av Norges vassdrags- og energidirektorat, noe som innebærer betydelig snøskredfare i Tromsø-regionen grunnet krevende forhold og ustabile nysnøflak i leområder.

LES OGSÅ: Snøskred sperret veien over Kattfjordeidet

Neste steg

Nordahl har siden ansettelsen jobbet med å markedsføre senteret, og forteller at de ansatte nå skal gå i gang med å få på plass forskningsdelen av kompetansesenteret for snøskred.

– Fram til nå har jeg jobbet med å markedsføre at vi er i gang, slik at vi får posisjonert oss. Det innebærer blant annet å holde foredrag og besvare henvendelser fra media. Nå i februar skal vi begynne å tilføre innhold til det hele ved å få på plass forskningsdelen. Det er neste steg på veien, sier prosjektlederen.

LES OGSÅ: Her leker de med livet i skredfarlig område

Han legger til at utviklingen av kompetansesenteret er et treårig prosjekt.

– Vi håper at vi har fire vegger og et tak på plass innen den tid, og at vi har fått god struktur og blitt til et senter, sier Nordahl.

Bevilget nesten 2 millioner

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT, Kenneth Ruud, bekrefter at satsingen på det nasjonale snøskredsenteret er en av de strategiske satsinger som er gjort av universitetsstyret.

– Dette er et område hvor vi ser at vi har unik kompetanse på tvers av mange fagområder, sier Ruud og legger til:

– Senteret ble bevilget 725.000 i 2015 og ytterligere 1.000.000 i 2016, så det er en sentral satsing for UiT på et område hvor vi mener vi kan etablere et nasjonalt kompetansesenter for snøskred.

LES OGSÅ: Lars (51) var meter unna snømassene

Levende forskningsmiljø

Rune Engeset er ansatt som førsteamanuensis II i en toårig stilling ved kompetansesenteret, hvor han har som hovedoppgave å bygge opp forskningsaktiviteten.

– UiT er opptatt av at det skal være et levende forskningsmiljø rundt dette med snøskred og menneskelig faktor. Nå skal vi få på plass en vitenskapelig plan for senteret. Vi skal finne ut hvilke samfunnsspørsmål vi skal forske på, og hvordan de ulike fakultetene kan bidra slik at vi kan bruke forskere fra ulike fagområder og få dem til å jobbe sammen. Vi har også en plan om å få i gang doktorgradsstudenter innen snøskred, menneskelig faktor og beslutningstaking, sier han.

LES OGSÅ: Lokale bedrifter støtter to- og firbeinte skredhelter

Høyt prioritert

Engeset legger til at de er opptatt av at all forskning ved det nasjonale snøskredsenteret skal komme til nytte for folk, blant annet innenfor reiseliv og beredskapssituasjoner i kommuner.

– Det er veldig viktig å få på plass et slikt kompetansesenter, spesielt i Troms hvor det er mye bruk av skredterreng og vi har mange dødsulykker som følge av skred.

Han viser også til problematikken knyttet til skred mot vei og utsatt bebyggelse.

– Skredproblematikken er noe vi må leve med, og da må vi finne ut hvordan vi kan leve med det slik at vi ikke har dødsfall. Senteret er høyt prioritert av UiT, som ønsker at det skal være oppe og gå så raskt som mulig. Målet er at vi skal komme i gang med forskningsaktiviteten nå i 2016, sier Engeset.