Rektor Birgit Ovesen forteller at det er mye arbeid å klargjøre alt for en ny skoleklasse.
– Det er mye som skal på plass når vi skal starte opp en ny klasse på så kort varsel. Dette er enslige mindreårige asylsøkere som har vært på ulike transittmottak i Norge og som i desember kom til Tromsø. De er født i år 2000 og er i ungdomsskolealder. Da har de krav på undervisning mens asylsøknaden deres blir behandlet. For å gi dem et godt undervisningstilbud har vi ansatt nye lærere og en morsmålstolk, sier Ovesen.
Folk er positiv
De mindreårige asylsøkerne skal gå i en egen klasse på Kroken ungdomsskole, men Ovesen forteller at alt ligger til rette for at de kommer til å bli godt integrert med resten av skolen.
– Vi har en fadderordning hvor elever kan melde seg som fadder for de nye elevene. 79 av dem har nå meldt seg. Det er jo helt fantastisk. Elever, ansatte, foreldre, nærbutikken og nærmiljø har stilt opp og har vært virkelig positive. Vi hadde til og med en mor som ringte og sa at de hadde ledige plasser for asylsøkerne til å spille fotball på Krokelvdalen IL, sier rektoren.
En ansvarlig asylpolitikk
Lærer om matpakke
De ferske Kroken-elevene hadde fredag sin andre skoledag og fikk lære om et særnorsk fenomen, nemlig matpakken.
– Matpakke er veldig rart. Jeg har aldri sett noe lignende før. Jeg skal lage norsk mat og bruke matboks, sier en av elevene.
Flyktningene takker Tromsø
De trives godt på den nye skolen, og synes både lærere og medelever er snille og hyggelig.
– Tromsø er veldig fint, og det er mye spennende som skjer på skolen, men mørketiden er litt vanskelig, sier en av elevene.
Spente faddere
Iben Schultz Dalheim og Ulrikke-Marie Schultz er to av de 79 elevene som har meldt seg som faddere på skolen.
– Vi ville at de nye elevene skulle føle seg vedkommende. Det må jo være skummelt å begynne på en ny skole i et nytt land med et nytt språk, sier de.
Tidligere Høyre-ordfører kritiserer asylpolitikken
Viste fram Kroken
Elevene har tatt på seg jobben med å vise dem rundt og hjelpe dem med å lære seg norsk.
– Vi hjelper dem med å lære enkle ord som er relevant på skolen. Senere tenkte vi å vise dem rundt om i Kroken, på plasser som alpinanlegget, fotballbanen og butikken, sier fadderne.
Selv om det er få av de nye elevene som snakker norsk eller engelsk, går kommunikasjonen likevel greit.
– 70 prosent av all kommunikasjon skjer jo gjennom kroppsspråk, så det går bra. I tillegg er det noen som snakker engelsk, så vi klarer å forstå hverandre, sier Schultz.
– Har dere lært noe av asylsøkerne da?
– De fortalte hvordan de kom seg fra Afghanistan til Norge, hvordan de levde og hvor lite mat de hadde. Det lærte meg å være takknemlig for at vi har det så godt i Norge i dag, sier Schultz Dalheim, og får støtte fra de to andre.