Canal Digital og Discovery Networks konflikt går inn i sin andre uke, og aldri i historien har Forbrukerrådet mottatt flere klager. For å parafrasere Ibsen: «Tar man TV-programmet fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme».
For dem som ikke skjønner hvor rotfast TV-behovet ligger hos mennesket, kan jeg eksemplifisere det med etterspillet som fulgte etter en stor trykkeritabbe Nordlys og iTromsø ble utsatt for. De to avisene deler trykkeri, og på valgnatten klarte en trykkeriansatt å blingse når det gjelder trykkplatene, med det resultat at fire Nordlys-sider havnet i iTromsø. Blant annet falt lederen vår ut, på den dagen i året da folk kanskje aller helst ville lese den.
Vi opplevde naturlig nok en leserstorm, men ikke på grunn av det vi forventet. Det alle reagerte på, og noen til og med truet med å si opp abonnementet som følge av, var at TV-programmet i avisa manglet. Skal jeg komme med et velmenende råd, vil jeg anbefale Canal Digital og Discovery Networks å finne en løsning i en faderlig fart.
Men hvorfor tør egentlig de to medieaktørene å holde på som de gjør? Slike langvarige konflikter må da være ødeleggende for dem? Åpenbart ikke så mye som man skulle tro.
Telenor-eide Canal Digital sitter bokstavelig talt med bukta og begge endene. Kabelleverandøren har hatt monopol på TV og internett til folk i lang tid, og forvalter dette for over 2 millioner brukere. For publikum som vil bytte leverandør, er det praktisk talt umulig.
Canal Digital opplyste sine kunder om at de hadde rett til å si opp sitt abonnement i kjølvannet av kanal-tapet, men da ekteparet Fred Michael og Connie Olsen prøvde dette, viste det seg ikke å være så lett. Selv om de ikke lenger fikk de 13 kanalene (bl.a. TV Norge, Discovery, Fem, Vox, Max, Eurosport og TLC) de hadde betalt for, ville Canal Digital tvinge dem til å betale to måneders oppsigelsestid.
Dette har fått andre aktører til å reagere. Forbrukerombudet mener det er ulovlig etter markedsføringsloven. «Vi mener det er ulovlig å drive slik Canal Digital gjør, med tvungen koblingssalg av bredbåndsavtale og TV-avtale», sier forbrukerombud Gry Nergård i Forbrukerombudet. Frps kulturpolitiske talsperson, Ib Thomsen, sier seg enig, og mener man bør åpne tv-kablene, slik at monopolsituasjonen blir opphevet. Han viser til at samme situasjon oppsto i fjor med TV2.
Men hva er det som skaper denne opprivende konflikten mellom mediepartnerne? Ifølge Discovery-sjef, Harald Strømme, er det krangel om penger tilsvarende «en kaffekopp» per abonnent i året for de til sammen 13 kanalene. Dette er penger de trenger for å lage bedre TV-produksjoner, hevdes det. Han mener den steile holdningen til Canal Digital grenser til det sykelige. Informasjonssjefen for Canal Digital, Kenneth Tjønndal Pettersen, kommenterte tørt til Kampanje: «Dette er i så fall norgeshistoriens dyreste kaffekopp».
Men i stedet for å forsøke å finne enighet, annonserte Canal Digital torsdag at de ville tilby Dplay-abonnement til seerne, inntil konflikten er over. Dplay er Discovery Networks strømmetjeneste, som gjør det mulig for seerne å se alle TV-kanalene på nettet. For hver abonnent er de villig til å betale Discovery 79 kroner. De foretrekker altså å betale langt mer per abonnement til Discovery, for å la være å finne enighet med samme kanal. Forstå det den som kan. Dette vitner om at konflikten kan bli langvarig, og til syvende og sist svært kostbar for begge parter.
Den største faren er at folk finner ut at de klarer seg utmerket godt uten raseriutbruddene i «The Deadliest Catch». Kanskje de slutter å lure på om morderen i «C.S.I» blir tatt? Det er også mulig kvelden blir mer romantisk, hvis man ikke ser på bryllupshysteriet i «Say Yes to the Dress»? Og selv om deltagerne i «Unge mødre» nærmer seg aldri så mye den seksuelle lavalder, er det i utgangspunktet et program om noe så hverdagslig som å få barn.
Hvis konflikten pågår så lenge at raseriet får gitt seg, kan det hende at man begynner å stille seg det eksistensielle spørsmålet: «Hva er det egentlig vi kjemper for?» TV-raseri er nemlig ikke rasjonelt. Den verste TV-stormen NRK har opplevd, var da det ble innført 13 kamper på tippekupongen, et vedtak NRK ikke en gang hadde vært med på selv. Om oljeprisen ender på et nullnivå og hele oljebransjen blir arbeidsledig, trekker de fleste av oss bare på skuldrene. Hvis noen endrer sendetiden til et TV-program, står vi parate til å lenke oss fast utenfor Stortinget på rappen.
Midt oppe i stormen, dukker det også opp noen humoristiske utbrudd, sånn som denne klassikeren fra Terje Grøndal, som de siste dagene har gått sin seiersgang i sosiale medier: «Kjære Canal Digital. Jeg beklager å måtte meddele at på grunn av brudd i forhandlingene mellom meg og min bankkonto, vil dere miste 40 prosent av mine innbetalinger inntil konflikten er løst. Som en meget god kompensasjon kan dere få se tre bilder av meg på min Facebook-konto. Tilbudet må benyttes innen 8. februar. Skulle konflikten vise seg å bli langvarig, vurderer jeg å la dere få se ytterligere to bilder. (…) Jeg vil benytte anledningen til å takke for deres forståelse, og håper dere er tålmodige med meg i en fastlås situasjon.»