I 1978 ble det første prøverørsbarnet i verden født. Kun noen år senere startet de arbeidet med å få på plass en IVF-enhet i Tromsø. I 1984 var enheten etablert, og et år senere ble et tvillingpar født i Tromsø. Det markerte starten på suksesshistorien bak prøverørsenheten ved UNN, som ble en av de første i Norge til å utføre assistert befruktning.
Møtt med skepsis
Det var professor og lege Jan Martin Maltau, overlege Finn Forsdahl og professor Kjell Bertheussen som gikk sammen for å få på plass prøverørsenheten i Tromsø. Maltau forteller at det var en krevende start.
– Vi ble møtt med skepsis. Blant annet uttalte helseminister Høybråten at han «ville helst ikke se det virkeliggjort», sier han.
Det var ikke alltid lett for gründerne med motgangen.
– Det var ubehagelig å høre at vi tukler med skaperverket, sier Maltau.
Men IVF-enheten har blitt en suksesshistorie.
– Det har satt Tromsø på kartet, sier Maltau.
Tårer
Maltau forteller at de både har skapt gledestårer og optimisme, men for mange har det ikke vært like gledelig.
– Pasientene ble informert og visste hva de gikk til, men det har vært tøft for mange, sier Maltau.
– Det var jo litt ukjent farvann den første tiden. Det hele var helt nytt, sier Finn Forsdahl.
Overlege Martha Hentemann har jobbet ved enheten siden oppstarten. Hun forteller at utviklingen siden den tid har vært enorm.
– Det har skjedd en forbedring i hele verden, og den har vært enorm. Nå har vi flere tekniske muligheter. Blant annet var ikke mannlig infertilitet mulig å behandle før, men i dag er det en stor del, sier hun.
Registrerte utfall
Ufrivillig barnløshet rammer omtrent 60.000 par i Norge. Nå er det mellom 250 og 300 par som blir behandlet hos IVF-enheten hvert år. 80 til 100 barn blir født i året.
– Vellykketheten er lik som på andre sykehus i dag, sier Hentemann.
I starten så enheten behovet for å få dette registrert.
– Vi etablerte en felles database med utfallet av alle behandlinger fra starten av. Dette var før de offentlige registeret kom på banen, sier Maltau.