Responssenteret skal etter planen være nav for samtlige trygghetsalarmer og andre teknologiske alarmtjenester innenfor hjemmetjenesten og lokaliseres på legevakta.
Stort behov
– Vi ønsker å samle dette til et senter der man både har kompetanse og ressurser til å håndtere de forskjellige alarmene som kommer inn, sier byråd for helse- og omsorg, Gunhild Johansen (SV).
Johansen mener at et behov for en nyorganisering av et responssenter har vokst fram over tid. De siste fem årene har antall tildelte timer innenfor hjemmehjelpen økt med 45 prosent og spås å vokse enda mer fremover.
– Det er ikke mulig å svare til dette behovet med dagens bemanning og organisering av hjemmetjenesten. Derfor må kommunen tenke nytt, mener Johansen.
LES OGSÅ: Vil ha bedre kreftomsorg
Sprengt kapasitet
Og det å tenke nytt er ifølge byråden eksempelvis å innføre nye former for velferdsteknologi – noe kommunen har drevet forsøk med tidligere. Blant dette kan nevnes fallsensorer, rømningsalarm for demente, medisinske målinger.
– Det er dette som vil være fremtiden, og da er det viktig at kommunen er tidlig med å innføre det istedenfor å komme diltende etter årevis for sent, sier Johansen.
Det er et stort problem, dog. Det er ikke teknisk mulig å håndtere dette innenfor de tekniske løsningene man i kommunen i dag. Både teknisk og bemanningsmessig er taket nådd.
LES OGSÅ: Nedgang i utbetaling for feilbehandling ved UNN(krever innlogging)
Går ut over tjenestene
I en kommunal utredning om behovet skriver man:
«Kapasiteten på serveren som håndterer alarmene har nådd maksimalt nivå. Organisatorisk ved at alarmene i dag rutes direkte til vakttelefonene til de ansatte i hjemmetjenesten. Omfanget av alarmer er etter hvert blitt så stort at det forstyrrer arbeidsflyten i tjenesten»
– Vi har per i dag mange unødvendige utrykninger som vi kunne ha unngått dersom vi hadde et responssenter med nødvendig kompetanse, sier Johansen.
Mer spisset fagmiljø
Hun tror at en nyorganisering i kombinasjon med nye teknologiske løsninger vil være til fordel for både brukerne, personalet og kommunen.
– Ved at vi dessuten samlokaliserer responssenteret med legevakta så betyr det at vi får et mye sterke medisinsk fagmiljø og at vi vil kunne sette inn de rette tiltakene mye raskere, sier Johansen.
Hun understreker at det fortsatt vil være fysiske personer som svarer i andre enden når man trykker på trygghetsalarmen.
– Det vil ikke være en datamaskin eller en masse tastevalg på telefonen, sier hun.
LES OGSÅ: Tromsøs eldste innbygger har gått bort
Interkommunalt
På sikt tror Johansen at flere kommuner rundt Tromsø vil være interesserte i å koble seg på systemet – på lik linje som man i dag har samarbeid om legevaktordningen.
I saksutredningen skriver man: «Et responssenter i Tromsø kommune vil kunne motta alarmer og iverksette utrykninger også for omliggende kommuner».
Saken skal behandles politisk i helse- og omsorgskomiteen onsdag og i kommunestyret senere i måneden.
LES OGSÅ: Stor nasjonal interesse for Tromsøkurset
