Den siste uken har en nyoppstartet gruppering kalt «Soldiers of Odin» vært gjenstand for litt oppmerksomhet og debatt. Når vi nærmer oss påske er de nok glemt, så får jeg heller se det ironiske i at jeg her gir dem ytterligere oppmerksomhet.

«Soldiers of Odin» er en høyst uoffisiell gruppering, hvis selvbestaltede hovedoppgave er å berge norske borgere – spesielt jenter – mot tafsing, overfall, voldtekt og drap, samt bekjempe narkotikamisbruk. I utgangspunktet ikke noe å hisse seg opp over.

Det er jo ingen med vettet i behold som er grunnleggende uenige i dette heller. Likevel har de blitt møtt med motstand, fra både offentlige ordensmyndigheter, politiske ungdomsorganisasjoner fra begge fløyer og fra enkeltstående private.

Grunnen er enkelt og greit at «Soldiers of Odin» har et drag av høyreekstremisme over seg, som i likhet med all annen ekstremisme er noe de aller fleste av oss ikke ønsker, uansett hvilken farge det er på innpakningen. Selv mener de likevel at det er et skrikende behov for dem i samfunnet, da de mener at politiet i altfor liten grad passer på våre borgere.

Jeg synes det er vanskelig å ta dette på ordentlig alvor. De får nå bare surre rundt i matchende hettegensere, om de vil, tenker jeg. Virkelig. Og de er nødt til å innordne seg de gjeldende lover og regler vi allerede har.

Den ufrivillige komikken ble bragt til uante høyder da Ronny Alte, «organisasjonens» «åndelige leder» (tidligere kjent fra Norwegian Defence League og PEGIDA, så her er det virkelig på sin plass med kolossale anførselstegn), så seg nødt til å gå ut på Facebook og gjøre sine «medlemmer» oppmerksomme på følgende beskjed fra politiet, når de skulle ut i gatene og passe på oss. Tar med en greatest hits her:

* INGEN flagg, bannere eller rasistiske bannere* IKKE noe maskering tillates. […] Politiet har også sagt at klovneneser vil gå under maskering.* ALLE MÅ rette seg etter politiets pålegg.* INGEN fyll, roping eller provosering.

Vil gjøre oppmerksom på at alle punkter er ordrett gjengitt. Intet er overdrevet. Det var sannelig heller ikke nødvendig. Av og til er virkeligheten morsommere enn fantasien.

Så kan man selvsagt spørre seg hvorfor det føles betimelig å gjøre «medlemmene» sine oppmerksomme på hvorfor de ikke skal gjøre det resten av samfunnet også forventer av barn, når de selv – i egne øyne – er en gjeng som angivelig tar ansvar der samfunnet og politiet som sådan ikke strekker til.

Og politiet har håndtert dette helt forbilledlig. Jeg bor i Tromsø. De siste 25 årene har jeg bodd midt i sentrum eller sentrumsnært. I mange av årene har jeg jobbet i utelivsbransjen, med hyppig kontakt og samarbeid med politiet.

Tromsø er et trygt sted. Norge er et trygt land. Jeg sier ikke at det ikke er de som opplever frykt, men vi har det stort sett godt og trygt, og politiet gjør en bra jobb, i særdeleshet den de gjør uten våpen.

Likevel er det altså en liten fraksjon tusseladder som mener seg berettiget til å forsvare fedrelandet – og spesielt norske jenter og kvinner – mot utlendinger som tafser, voldtar, dreper og bruker narkotika.

Da er det ikke til å unngå å le oppgitt av den tullebukkete symbolikken de har valgt å smykke seg med. For det er vikinger de vil være, eller en slags blanding av vikinger og et indre ønske om å være med i en motorsykkelklubb de har sett på TV («Sons of Anarchy»), som de synes er mye tøffere enn de gulkledde hverdagsheltene vi har fra før, nemlig natteravnene (som er mye tøffere og funksjonelle enn Odin-vikingsoldatene noen gang vil være i nærheten av).

Det er mye i norsk historie jeg er stolt av som nordmann. Polarheltene, verdenskjente forfattere, krigshelter, kystfiskerne, de som bygde landet osv.

Når det kommer til vikingene, sliter jeg derimot litt. Vikingene er i første rekke kjent for å invadere fremmede land, tafse og voldta kvinnene de kom over, stjele verdisakene deres, brenne ned hjemmene deres, drepe de forsvarsløse mennene og dra hjem igjen, det hele i en kakofoni av kontrollert mjødfyll og narkorus av fluesopper.

Og det er med nettopp en diger viking på ryggen, drapert i det norske flagg, attpåtil representert ved den enøyde guden Odin, «Soldiers of Odin» skal stoppe uregelmessigheter i vårt eget samfunn de selv mener vi så inderlig vel ikke må godta. Vær så god, alle revyer i Norges land: Forsyn dere av endeløse rekker med humoristisk materiale.

Den ufrivillige komikken nådde desto større høyder da det tidligere i uken ble kjent at «organisasjonen» allerede har rukket å splitte seg selv opp i flere fraksjoner, noe som på dette lave nivået gjør at vi snakker om organisatorisk celledeling.

Det er ikke lenge før vi har flere høyreekstremistiske fraksjoner enn vi har høyreekstremister. «Soldiers of Odin» har allerede rukket å bli til nye, små organisatoriske paddehatter, blant andre «Guardian Angels» og «Sons of Odin». Sistnevnte kunne jo bare kalt seg «Thors», men jeg mistenker at kunnskap om norrøn mytologi ikke står sterkest der i gården. Ikke dét heller.

Det er neppe noen grunn til å legge ned politiet med det første. Hvis folk havner i seriøst trøbbel, er det nok fortsatt dem folk vil henvende seg til. Men da hadde det vært greit at politiet samtidig slapp å passe på at voksne mennesker oppfører seg, og at de følger regler alle andre prøver å holde seg etter.

«Tramp på en smurf», sang Trond Viggo. Jeg synes ikke vi skal gjøre dét heller. Jeg synes derimot vi skal la dem være i fred, og dermed la hele «organisasjonen» forvitre av seg selv, slik de alltid har gjort.