3,6 milliarder kroner er prislappen på det Tromsø kommune regner som helt nødvendige investeringer de neste 15 årene. Vel å merke investeringer på gang- og sykkelvei, kollektivtransport og nødvendige parkeringsløsninger.

Det kommer fram i tallene som ble levert fra Tromsø i forbindelse med Nasjonal Transportplan.

Da er ikke «vanlige» trafikkinvesteringer tatt med i beregningen – det kommer i tillegg.

I tillegg kommer også en foreløpig beregning på hva en ny Kvaløyaforbindelse og ny Tverrforbindelse vil koste – minst tre milliarder kroner – altså totalt cirka 6,6 milliarder kroner.

For å få statlig støtte må kommunen inngå avtaler med staten om blant annet finansiering.

LES DEBATTINNLEGGET: "Bompengenivåer på Tromsøs veinett"

Miljøbyavtaler

Tromsø kvalifiserer som eneste nordnorske by til å inngå såkalte miljøbyavtaler med staten. Disse har som mål å redusere biltrafikken, øke kollektivbruken, samt å få flere til å gå og sykle.

Men for å kvalifisere til slik støtte må kommunen selv legge halvparten av pengene på bordet. Ellers blir det ingenting – eller så havner man langt bak i køa når statlige veipenger skal fordeles.

– Vi må se på hvordan vi kan finne vår del av disse pengene. Per i dag får vi inn altfor lite penger for at det skal monne, sier byrådsleder Kristin Røymo.

I dag tar Tromsø inn en drivstoffavgift på litt mindre enn en krone per liter bensin og diesel som blir solgt i byen. «93-øringen» tilsvarer cirka 27 millioner kroner inn i kassen til selskapet som krever inn betalingen. Over en 15-årsperiode kommer det inn litt i overkant av 400 millioner kroner – når behovet er på minst 3,3 milliarder kroner.

LES DEBATTINNLEGGET: "Bompenger for E8 Ramfjord og Tindtunnelen"

Drivstoffavgift på åtte kroner

– Det er ikke mulig å øke drivstoffavgiften så mye som trengs – det vil gå veldig hardt ut over eksempelvis dem som bor i distriktet som er nødt til å kjøre langt, sier byrådslederen.

For å få inn cirka 220 millioner kroner per år – som er den nødvendinge kommunale andelen – ville drivstoffavgiften måtte være på åtte kroner literen.

– Derfor må vi se på andre løsninger enn drivstoffavgiften, sier Røymo.

Tanken er at innkrevingsmetoder skal utredes fram til sommeren.

I junimøtet i kommunestyret skal sluttrapporten til Transportnett Tromsø legges fram og vedtas. Da vil byrådet ha en finansieringsmetode på plass.

Rushtidsavgift kan være løsning

Hvilke løsninger vi ender på her i Tromsø er foreløpig for tidlig å si noe om.

– Vi må finne en løsning som er mulig å innføre i Tromsø, som fungerer her og som er håndterbare for folk i byen, sier Røymo.

Om det vil bety bomring, rushtidsavgift eller andre metoder å få inn penger på vil ikke Røymo si noe om. Ennå.

– Vi er veldig tidlig i denne fasen. Vi må se på mange ordninger for å finne den eller de som passer for Tromsø.

– Det som imidlertid er klart er at vi må få inn mere penger. Ellers risikerer vi å bli hengende etter i ytterligere åtte år i fordelingen av statlige penger til trafikk- og veitiltak, sier Røymo.

- Nødvendig

Therese Woie fra Natur og Ungdom berømmer byrådet for initiativet.

– Dette er noe Natur og Ungdom lenge har ventet på. Det er høyst nødvendig dersom vi skal få folk til å velge kollektivtilbud foran bilen, sier Woie.

– Dette har skjedd i mange andre byer, og det er ikke en populær avgjørelse i starten. Men det vi ser er at dette har snudd ettersom det har gitt resultater, legger hun til.