Drøyt fire og et halvt år har gått siden terrorangrepet der Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011. Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli har gitt overlevende og etterlatte råd om å skjerme seg mest mulig når den fire dager lange sivile rettssaken om soningsforholdene til massedrapsmannen skal opp for retten.

Fysiske smerter av bilder

Leder Olga Goldfain i støttegruppa etter 22. juli for Troms, Finnmark og Svalbard sier at det er svært individuelt hva som kan trigge negative følelser hos overlevde og etterlatte. Nå ber hun folk om å vise netthensyn de kommende ukene, spesielt med tanke på at mediene vil rapportere fra rettssaken.

– Vi vet at det å se et bilde av Anders Behring Breivik skaper fysiske smerter hos veldig mange, det er som et slag i magen. Jeg vil innstendig be folk om å ikke dele artikler og bilder av ham på Facebook i forbindelse med rettssaken, for det kan være veldig vondt å få gjerningsmannen så tett i egen nyhetsstrøm på sosiale medier. La rettssaken gå sin gang i stillhet, råder Goldfain.

Skjermer seg

Marta Hofsøy, som selv overlevde terroren på Utøya, er klar over at det vil bli stor medieinteresse for saken der 31 medier er akkreditert.

– Det er et godt råd å forsøke å skjerme seg og å styre unna medieoppslagene så godt det lar seg gjøre. Jeg gjør det selv og bruker minst mulig tid på det, selv om det kan være vanskelig å unngå temaet helt om man liker å følge med på nyhetene.

Distanse

Hofsøy, som i dag er kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet, sier at hun ikke har gjort seg noen tanker om hvordan de kommende ukene vil bli frem til rettssaken starter 15. mars.

– Det går fint med meg i dag, men det er klart at 22. juli har preget mitt liv, og trolig vil det gjøre det resten av livet. Men når det gjelder det som skrives og sies om gjerningsmannen, forsøker jeg å distansere meg fra det så mye som mulig, sier hun.

Fortsatt traumatisk

Troms, Finnmark og Svalbard sendte 67 ungdommer til Utøya, og åtte av dem kom aldri tilbake. Tar man med nær familie, slekt og venner av de 67 ungdommene, er det tusenvis direkte berørte som kan opplevde de kommende ukene som ekstra vanskelig, sier hun.

– Det er fortsatt mange av våre medlemmer som får hjelp av spesialisthelsetjenesten, mens andre takler hverdagen bedre. Ulike hendelser vil kunne fungere som triggere, og til våren skal vi ha et kurs for å lære hvordan vi takler det – uten å bli dratt tilbake til 22. juli 2011. Vår viktigste funksjon er imidlertid likemannsstøtte, der vi møtes og har gode samtaler med hverandre. Det vil vi ha behov for også fremover, sier leder Olga Goldfain i støttegruppa.