Fra 2003 har de tre nordnorske fylkene, NHO, UiT, universitetet i Bodø, Råfisklaget, forskjellige regionråd, samt den største byen i landsdelen – spleiset på et felles lobbykontor i EU-hovedstaden Brussel. Tromsø har vært med i fellesskapet siden 2009.
Under det forrige borgerlige byrådet ble Tromsøs medlemskap vedtatt nedlagt, og at medlemskontingenten på 250.000 kroner skulle brukes på andre ting.
Flyplassen i Brussel åpner igjen
Internasjonal strategi
Nå foreslår det nye rød-røde byrådet at deltakelsen i kontorfellesskapet videreføres.
- Vi holder på med en revisjon av vår internasjonale strategi - og til sommeren vil vi legge fram den, og der vil vi være tydeligere på hva vi skal bruke kontoret til, sier Kristin Røymo, byrådsleder.
Det er flere grunner til at kommunen ønsker å fortsette å være en del av det nordnorske EU-kontoret.
– Det er uhyre viktig at Tromsøs rolle som arktisk hovedstad blir jobbet for. Vi må også ha kunnskap om og påvikrning på EUs arktiske strategi, sier Røymo.
I kommunens internasjonale strategi – som ble vedtatt i fjor høst – slås det fast at Tromsø skal være til stede i Brussel for å kunne være aktive påvirkere av politikken til EU som handler om Nordområdene.
- Uaktuelt at EU skal styre norsk asylpolitikk
Påvirke andre
Ifølge kommunaldirektør Mari Enoksen Hult vil det i år vil bli lagt fram en felles EU-strategi om de arktiske områdene – og da ønsker Tromsø å være til stede i prosessen for å kunne påvirke.
– Via Nord-Norgekontoret vil vi kunne være i kontakt med de nasjonene og de politikerne som har interesse i EUs arktiske politikk, sier Hult.
Ifølge SVs byråd Gunhild Johansen er de 250.000 kronene vel brukte penger - om man gjør seg nytte av dem og ber om hjelp og svar om EU-prosesser som er viktige for Tromsø.
– Jeg har vært i kontakt med kontoret og tilbakemeldingene derfra er at Tromsø aldri har etterspurt svar. Det må vi gjøre i fremtiden - ellers så har vi andre ting vi kan bruke pengene på, sier Johansen.