Det vil si at tromsøfolk i juni kan bli presentert med planer som inkluderer eksempelvis bompenger og køprising, med alle de politiske partiene – unntatt Frp – i ryggen.

– Det vi nå foreslår er at kommunen skal utrede de ulike alternativene til brukerfinansiering, som for eksempel bompenger og drivstoffavgift, og sette dem opp mot hverandre for å se hva som er best for byen, sier byutviklingsbyråd Ragni Løkholm Ramberg.

I dag tar Tromsø inn en drivstoffavgift på litt mindre enn en krone per liter bensin og diesel som blir solgt i byen. «93-øringen» tilsvarer cirka 27 millioner kroner inn i kassen til selskapet som krever inn betalingen. Dermed vil drivstoffavgiften måtte økes vesentlig for at det skal holde som eneste brukerfinansiering.

– Rekkevidden for drivstoffavgiften skal likevel utredes, og vi må se an om noe annet kan fungere bedre, sier Ramberg.

Tror på positivitet

Byråden tror folk flest vil være positiv til brukerfinansiering så lenge ingen nye veier er alternativet.

– Dette ble enstemmig vedtatt i byutviklingskomiteen, og det synes jeg er et signal som sier at folk forstår at brukerfinansiering er en nødvendighet. Selvfølgelig er det ikke et ønske fra folk å betale mer, men nå er det en gang sånn at hvis man sier nei til brukerfinansiering, så sier man i praksis nei til veibygging, sier Ramberg.

– Drivstoffavgiften er nok

Det er tidligere byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein (Frp) dypt uenig i.

– Drivstoffavgiften er god, og billig å kreve inn, og den er vi for å videreføre. Andre brukerfinansierte løsninger må gjerne utredes, men det kommer vi til å stemme imot uansett, sier Alvarstein.

LES OGSÅ: - Drivstoffavgiften er ikke nok

Hun mener at arealplanlegging og ekspressbusser vil være tiltak gode nok for å sikre en bymiljøavtale.

– Ramberg forutsetter at vi ikke får en bymiljøavtale uten bompenger, men det er jeg ikke enig i. Med en ordentlig arealplan og drivstoffutgiften tror jeg at vi får til en slik avtale uten bompengeavgift, sier Alvarstein.

Snur i saken

Partikollega Anni Skogman er enig med Alvarstein. Til tross for at Frp stemte for utredningen i byutviklingskomiteen har partiet nå snudd.

– Vi kommer ikke til å stemme for utredning av ytterlige brukerfinansiering enn drivstoffavgiften, for vi vil ikke ha det, sier Skogman.

Høyres Øyvind Hilmarsen er positiv til utredningen, og ser gjerne at drivstoffavgiften kommer i tillegg til eksempelvis bompenger.

– Vi i Høyre har gått med på at man kan ha bompenger på enkelte strekninger, men vi vil gjerne beholde drivstoffavgiften i tillegg. Vi har store transportutfordringer som må løses, og disse løsningene er kostbare, sier Hilmarsen.

Venstres Morten Skandfer er også tilhenger av utredning av ny brukerbetaling – og ber politikerne om å se til Bergen.

– Hadde vi fått til samme brukerbetaling som de har der ville vi – overført til tromsømålestokk – ha fått inn 12 milliarder kroner til trafikkformål, sier han.

Han viser også til Bodø og Harstad og erfaringene derfra.

– I Nord-Norges andre og tredje største by har man innført brukerbetaling og er i ferd med å investere i trafikkløsninger som vil revolusjonere byenes transportsystem og dynamikk, sier Skandfer.

Å utrede nye måter å kreve inn penger fra bilistene ble vedtatt mot Fremskrittspartiets stemmer.

Etter middagspausen ble det holdt avstemming om hvorvidt man skulle utrede BÅDE videreføring av drivstroffavgiften (den såkalte 93-øringen) og nye brukerbetalingsmetoder.

Det var Høyre som foreslo dette sammen med Miljøpartiet, men etter gruppemøte i posisjonen ble dette stemt ned. Kommunen skal med andre ord kun utrede nye brukerbetalingsformer.

Britt Hege Alvarstein (Frp) Foto: Christer Pedersen