Byrådet gikk torsdag enstemmig inn for å inngå leieavtale om leie av nytt krisesenterbygg med Stiftelsen kommunale boliger i Tromsø. Samtidig ble det besluttet å inngå ny avtale med Stiftelsen krisesenteret for Tromsø og omegn om utleie av det nye bygget.
– Dette er en stadfesting av våre tidligere intensjoner, da det nå nærmer seg en realisering av byggeprosjektet, sier byråd for finans, Jens Ingvald Olsen (Rødt).
LES OGSÅ: Fremmet mistillit mot byrådet
Har ventet lenge
Styreleder i Stiftelsen kommunale boliger, Knut Magne Wilhelmsen, forteller at et nytt krisesenterbygg er noe de har ventet på i 25 år.
– Men nå holder vi på å utvikle de nødvendige tegningene for å søke rammetillatelser og finansiering, forteller han.
Like før nyttår mottok stiftelsen og Krisesenteret for Tromsø og omegn de første skissene av byggeprosjektet, og stiftelsen har siden da jobbet med å videreutvikle planene i samarbeid med kommunen.
– Det er mange spesielle krav man må ta hensyn til, samtidig som dette skal være et vanlig hjem for dem som bor der. Det er ikke snakk om en institusjon, understreker Wilhelmsen.
– Kan du si noe om når dere forventer å sette spaden i jorden?
– Nei, det er det altfor tidlig å si noe om.
Flertall for nye kommunalboliger
For liten plass
Daglig leder ved Krisesenteret for Tromsø og omegn, Hanne Stenvaag, har også ventet lenge på at det skulle begynne å skje ting på byggfronten.
– Det som er viktig for oss er at det blir plass til mange flere beboere. I dag har vi kun fire boenheter hvor beboere ofte har måttet dele på fasilitetene. De siste par årene har vi hatt tett opp mot 2000 overnattingsdøgn hos oss årlig, og mellom 60 og 70 beboere i løpet av hvert år, sier hun, og fortsetter:
– Vi kartla for en tid tilbake mange vi har måttet si nei til grunnet plassmangel, og det var for mange, forklarer hun.
Likeverdig tilbud
For Stenvaag er byrådets vedtak et klart og viktig signal på at ting begynner å skje og at planleggingen er i gang.
– For oss har det viktigste vært å være med i prosessen og få bygget slik vi vil ha det.
Ifølge norsk lov skal alle offentlige bygg ha en universell utforming, altså at de er tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser.
– Det er ikke tilfelle hos oss i dag, så dette blir en kjempeforbedring fra der vi holder til i dag, sier Stenvaag.
I tillegg pålegger Krisesenterloven som trådte i kraft i 2010 alle kommuner om å tilby et trygt botilbud, ikke bare for kvinner, men også for menn og barn i følge av voksne.
– Vårt tilbud til menn er ikke godt nok, da vi per i dag ikke har noe botilbud for menn. Det at menn får et likeverdig tilbud er viktig og vi gleder oss veldig til å få et bygg som ivaretar denne delen, forklarer Stensvaag.
LES OGSÅ:
Ti boenheter
I Stiftelsen kommunale boligers og Krisesenterets planer er det i det nye bygget lagt opp til ti boenheter.
– Det blir med andre ord plass til ganske mange flere beboere. I dag må også flere av beboerne dele bad, men dette skal de, så langt det lar seg gjøre, slippe i det nye bygget, sier Stenvaag.
Verken Stenvaag eller Wilhelmsen ønsker uttale seg om tekniske detaljer som arealstørrelse, lokasjon og sikkerhet da det ennå ikke er startet enterprise på prosjektet.
– Men det jeg kan si er at vi har noen spesielle krav til sikkerheten. Det skal jo være et trygt botilbud og at vi har hatt fokus på sikkerheten. Uten å gå inn på detaljer, kan jeg bekrefte at vi får profesjonell hjelp til å gjøre bygget mest mulig sikkert og skjermet, sier Stenvaag.
LES OGSÅ: Har startet byggingen av omstridte rusboliger (for abonnenter)
Flere ansatte?
Krisesenteret betjener i dag, i tillegg til Tromsø kommune, åtte andre nordnorske kommuner. Krisesenteret tilbyr kvinner, menn og barn som opplever vold i nære relasjoner et trygt sted å være, samtidig som de har en døgnåpen telefontjeneste, følger opp tidligere beboere og tilbyr dagssamtaler for dem som ønsker veiledning eller noen å snakke med.
Det er i dag 15 ansatte ved krisesenteret, hvor fire går i fulle stillinger.
– Vil det bli nødvendig å øke bemanningen når det nye bygget er på plass?
– Jeg kan ikke utelukke det, men det blir et forhandlingsspørsmål som vi må ta senere. Dette er en prosess hvor vi tar ett steg av gangen, svarer Stenvaag.