Eline Grønvoll var litt av et stjerneskudd da hun i 2008 ble presentert som «årets unge artist» på Riddu Riddu-festivalen.
Året etter spilte hun på Døgnvillfestivalen, etter å ha vunnet en singer-songwriter-konkurranse, men i de siste årene har det vært stille fra Grønvoll.
Lørdag gjenoppstår hun under artistnavnet LONGVA.
– Ville ha artistnavn
– Det stoppet opp da jeg ble mor, forteller artisten som opprinnelig kommer fra Furuflaten.
– Det var en slags sorg å legge fra seg artistdrømmen, men jeg ble så inspirert av hva Liv Ullmann sa på et TV-program, at jeg ringte Lars (Bremnes) og spurte om jeg kunne få varme opp for ham.
– Hvorfor navnebyttet til LONGVA?
– Jeg har lenge hatt lyst på et artistnavn, for å distansere artisten fra privatpersonen. Longva er pikenavnet til min bestemor – som jeg brukte å signere med når jeg hadde «diktklubb» i skapet mitt som barn.
– Vakkert og fint
– Du beskriver musikken din som «feelgood melancholia». Hva mener du egentlig med dét?
– Mange synes at melankoli bare er tungt og trist, men det kan også være vakkert og fint, sier artisten som går i studio med en svensk produsent om to uker.
– Er LONGVA kun et navnebytte, eller også et musikalsk sjangerskifte?
– Jeg har egentlig ingen sjanger. Hvis jeg må, vil jeg kalle det for «contemporary folk», som ikke bør forveksles med folkemusikk.