Det er kunstnerduoen Beret Aksnes og Vegar Moen som med forslaget «Fluehjerne» har vunnet idékonkurransen om kunstprosjektet til fasaden til det nye Medisin- og helsefagbygget (MH2). Mandag var Beret Aksnes innom UiT for å fortelle framtidige brukere av det nye bygget og andre interesserte om kunstprosjektet. Der presenterte hun blant anna skisser og illustrasjoner som viser planene så langt.
Tromsøfirma skal bygge det nye MH-bygget
Det er KORO (Kunst i offentlige rom) som er ansvarlig for gjennomføring av kunstprosjekter i nye, statlig eide bygg. KORO inviterte til en åpen prekvalifisering til fasadekunstprosjektet sommeren 2015. Rundt 100 kunstnere meldte sin interesse, og blant disse ble tre invitert til en lukka konkurranse hvor altså Beret Aksnes og Vegar Moen trakk det lengste strået. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,3 millioner kroner.
Liten hjerne – stort format
Det integrerte kunstprosjektet skal inngå som en del av MH2s fasade mot nordvest. Den delen av bygningen der fasaden inngår er en av tre hovedinnganger til MH-bygningen. Veggflata som er avsatt til kunstprosjektet er 19 + 2,5 meter lang og 2,9 meter høy.
Søker kunstner til nytt MH-bygg
– Vi hadde mange ideer før vi kom fram til det vi endte opp med. I utsmykkingsprosjektet tar vi utgangspunkt i noe av det som skal fylle dette bygget; forskning og da konkret hjerneforskning og en hentydning til genetikk. Det er heller ikke hvilken som helst hjerne vi tar utgangspunkt i, men hjernen til den lille fruktflua som på grunn av sin raske reproduksjon (den blir besteforelder i løpet av 17–18 dager) er et ynda forskningsobjekt som har gitt forskere flere nobelpriser. Fruktfluene har fulgt oss mennesker gjennom hele utviklingshistorien, og selv om det er en stor forskjell mellom vår hjerne og den lille fluehjernen, så er det også likhetstrekk. Blant anna viser forskning at bananfluer som blir forsmådd, drikker seg full på nektar, forteller Beret Aksnes med et smil.
Omgivelsene
– Avanserte makrobilder av fluehjernen vil bli blåst opp til enorme dimensjoner og overført til stålplater med perforeringer som danner bilder på platene og gi en lys/skygge-virkning på fasaden bak den. I metalloverflata vil vi også få speilinger av omgivelsene. Med skiftende årstider, vær og lysforhold vil også utsmykkinga endre karakter, forklarer Beret Aksnes.
- Vi skal være en mini-by
– Slik vil utsmykkinga, i tillegg til det som er grunnmotivet, bli en levende flate som tar til seg omgivelsene. Vi kan faktisk også få mulighet til å speile oss selv i en fluehjerne, legger hun til.