Byrådsleder Kristin Røymo (Ap) møtte i går ordførere og representanter fra formannskapene i nabokommunene med en intensjonsavtale om kommunesammenslåing som mål. Møtet er det siste i en rekke av møter, og Røymo avslører nå at forhandlingene går mot slutten.

– Vi er helt i sluttfasen av arbeidet med avtalen. Vi er ferdig med grovarbeidet, og har kanskje avtalen klar i løpet av neste uke. Neste gang vi møtes, kan det være for å signere, sier Røymo.

Ingenting er ennå gitt

Samarbeidet mellom de fire kommunene ble innledet som følge av regjeringens kommunereform, hvor målet er å redusere antallet kommuner i Norge til under 400. I dag er det 428 kommuner i landet.

Kommunene har fått frist til 1. juli til å fatte vedtak om sammenslåing. Nesten 200 kommuner, omtrent annenhver i landet, har imidlertid bestemt seg for å holde folkeavstemning om sammenslåing, og i et flertall av dem vil nok svaret være nei.

– Det store antallet folkeavstemninger er et signal om at dette prosjektet ikke vil lykkes, sier professor Tor Bjørklund ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.

I Troms samarbeider imidlertid ennå Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø ennå om å få på plass en intensjonsavtale som, ifølge Røymo, skal danne beslutningsgrunnlaget for folkeavstemningene og kommunestyrenes arbeid med saken.

– Folk skal informeres om innholdet. Det er mange ting som på hver vår kant skal gjennomføres før kommunestyrene fatter sine beslutninger. Det kan bli et nullalternativ, der alle fortsetter sin alenegang, eller vi kan få to av fire som slår seg sammen. Alle muligheter er åpne, sier Røymo.

Viktigste forhandlingsspørsmål

Kommunestyrerepresentant for Ap og medlem i formannskapet i Karlsøy kommune, Eskild Johansen, forteller at det gjennom prosessen har vært viktig for alle parter å ivareta innflytelsen kommunene i dag har over forhold som har betydning for eget nærmiljø.

–Utfordringen er å på best mulig måte ivareta innbyggerne og vårt tjenestetilbud til dem i en eventuell storkommune, forklarer han.

I arbeidet med intensjonsavtalen har infrastruktur, arbeidsplasser og velferdstjenester vært sentrale forhandlingsspørsmål.

– Risikoen er for eksempel at vi ikke får et avklart forhold til oppgradering av fylkesveiene våre før vi går sammen med Tromsø. Da er det ingen garantier for at det vil bli satset på. Og en god pendleråre er nødvendig dersom administrative jobber i kommunen sentraliseres i Tromsø, ellers risikerer man at folk flytter og at Hansnes bygges ned, sier Johansen.

Enormt potensial

– Det er viktig å hele tiden vurdere de ytre områdenes behov for arbeidsplasser og gode velferdstjenester, sier Røymo, og fortsetter:

– Vi må få på plass god infrastruktur, og helst kollektiv infrastruktur. En av mine kjepphester er at vi må bevege oss mer til havs.

Ifølge Røymo er det nødvendig at man i fremtiden effektivt kan bevege seg rundt i en større arbeidsmarkedsregion enn den vi har i dag for å få de rette folkene på de rette arbeidsplassene.

– Vi har et fantastisk verdiskapningspotensial. Vi lever i et paradis av muligheter. Vi har sjømaten i Tromsø og i Karlsøy, kraften og landbruket i Storfjord og industrien på Furuflaten, sier hun.