– Folks holdninger til at lik skal brennes har endret seg kraftig og er ikke så forbundet med tabuer som det gjerne var før, sier kirkeverge Nils Opsahl.
Må gjøre om vedtak
Han ser fram til at Sandnessund krematorium på Kvaløya snart kan tas i bruk etter at det gamle krematoriet på Tromsø gravlund brant i 1992. På vegne av kommunen har kirkevergen laget et driftskonsept for det nye krematoriet som viser at de kan drifte det billigere enn kommunen, men da må kommunestyret gjør om sitt tidligere vedtak om kommunal drift.
– Etter skifte av byråd er det ikke samme prinsipielle motstand til at det er Tromsø kirkelige fellesråd som kan drive krematoriet. Vi driver allerede 22 gravlunder og den nye Gravferdsloven av 2012 sier at gravlundene skal drives som livssynsåpne steder, uavhengig av tro, sier Opsahl på telefon fra Trondheim.
Lovendringen førte blant annet til at ordet kirkegård ble byttet ut med det livssynsnøytrale gravlund, for å understreke at kirkevergen skal være livssynsnøytral.
Begravelser kan bli dyrt for mange
Høy andel
Opsahl viser til at kirkevergen allerede har IT-systemer som vil gjøre det enkelt å drifte krematoriet i tillegg til gravlundene, og at driftssentralen for Sandnessund gravlund blir liggende ved siden av det nye krematoriet. Det nye krematoriet får en kapasitet på 1.200 kremasjoner i året.
Ifølge tall fra kirkevergen ble 390 personer begravet i Tromsø i 2015, av dette var 139 kremasjoner. Det gir en kremasjonsandel på 35,6 prosent.
– Dette er et forholdsvis høyt tall tatt i betraktning at byen ikke har eget krematorium, kommenterer kirkevergen i driftskonseptet han har laget.
Hver tredje kremeres
Mål om 50 prosent
I 2014 var kremasjonsandelen på 32 prosent og i 2013 lå andelen på 27,7 prosent. På landsbasis var kremasjonsandelen 39 prosent i 2014. Kirkevergen mener overgangen fra kiste- til urnebegravelse vil ta tid fordi likbrenning er forbundet med følelser. På sikt vil flere kremasjoner fører til lavere begravelseskostnader for kommunen.
– Det er et mål at vi får en kremasjonsandel på 50 prosent i løpet av fire til fem år. Det er ikke urealistisk med tanke på økningen de senere årene, mener Nils Opsahl.
Kommunen skal drifte nytt krematorium
Flere bruksmuligheter
Kirkelig fellesråd har vedtatt tvungen kremasjon ved nyfesting av grav på Tromsø gravlund, noe kirkevergen mener bidrar til den økte kremasjonsandelen. Det samme gjelder vedtaket om tvungen kremasjon ved omdisponering av grav på fem av kvartalene på Elverhøy gravlund. Også Tromsdalen gravlund begynner å bli full.
– Folk er blitt mer mobile og det er mer ansvar for pårørende med ei kiste enn det vil være for ei urne, som krever mindre stell. Det er også større miljøgevinst ved kremering fordi nedbrytingen er total, og urnen med aske vil gå i oppløsning innen kort tid.
Kirkevergen mener seremonirommet i det nye krematoriet også kan brukes til andre aktiviteter enn bare begravelser, og antyder mulighet for utleie til organisasjoner knyttet til religion, livssyn og humanetikk, og speiderdrift og bydelsmøter.
Støtter kirkevergen
Det er Bjarte Kristoffersen, kommunaldirektør for næring, kultur og idrett, som har bedt Tromsø kirkelige fellesråd utarbeide driftskonseptet for Sandnessund krematorium. Når krematoriet kommer i drift på nyåret, tror han omkringliggende kommuner vil sende de døde til Tromsø for kremasjon.
– I dag sender vi de døde til Harstad, med nytt krematorium vil vi kunne være mottakere fra andre kommuner. Det vil kunne bidra til driftsinntekter til krematoriet, sier Kristoffersen.
Han støtter konklusjonen til kirkevergen, men vil avvente reaksjoner til byens mange trossamfunn, før han konkluderer.
– Jeg er enig at det er mer rasjonelt at kirkelig fellesråd drifter krematoriet, enn kommunen selv. Jeg har bedt kirkevergen kontakte trossamfunnene for å høre om de er enige i driftskonseptet som foreslås. Jeg ønsker ikke en situasjon hvor de protesterer på det, sier Kristoffersen.
Dersom trossamfunnene ikke protesterer, regner han med at konklusjonen på valg av driftskonsept legges fram til politisk behandling om kort tid, først for byrådet, så for kommunestyret i mai.
Askespredning
Driftskonseptet til kirkevergen viser at en urne gir større fleksibilitet: Urnen kan plasseres i en anonym urnegrav eller anonym minnelund, navnet minnelund, gravlegging over kister eller askespredning. Askespredning må godkjennes av Fylkesmannen.
Fylkesmannen i Troms har så langt i 2016 innvilget fire søknader om askespredning og avslått to. En av søknadene kom inn i 2015, men ble avgjort i år. Ingen av 2016-sakene gjelder askespredning i Tromsø kommune.
Askespredning er et alternativ til gravlegging. Ifølge bestemmelsene gis det derfor ikke mulighet for å få navn og data på gravminne på gravplass dersom man har valgt askespredning.
Tall fra Fylkesmannen viser at antall søknader om askespredning har gått ned de siste årene:
• 2013–32 søknader
• 2014 – 29 søknader
• 2015–17 søknader
• 2016–5 søknader per 11. april