Kommentaren

«Jævla idioter! Pell dere ut av spaltene våre!»

Kommentarfeltene under dagspressens saker har sannelig forandret et og annet i Norge. Ikke minst har de endret klimaet totalt for hva mediehus mener de skal være med å formidle.
nyheter

Personlig har jeg vært kraftig motstander av dette fra dag én. Og før du tar fyr og sender drapstrusler, eller kommer med sjikanerende tilrop i kommentarfeltet, ikke tro det er fordi jeg er for en innskrenking av ytringsfriheten.

Jeg elsker ytringsfriheten. Den er en av de aller viktigste lovene vi har, både som følge av de konkrete mulighetene det gir til å kritisere hvem man vil til enhver tid, ikke minst den sittende makta, men også fordi den er vesentlig i hvordan vi opplever friheten, hvor pompøst det enn høres ut. Men vi bor i et fritt land, og da kan det være lett å ta for gitt slike selvfølgeligheter.

I norske avisredaksjoner er det stor takhøyde for hva man slipper til i spaltene. Men man krever et minimum av anstendighet fra avsenderne. Personangrep, sjikane og trusler tolereres ikke, og man krever at folk signerer med fullt navn.

I enkeltsaker, der noen av forskjellige grunner har behov for å anonymiseres, løses dette enkelt mellom avsender og redaksjon, men der redaksjonen alltid vet hvem det er som står bak ytringene.

Da kommentarfeltene, og senere sosiale medier, kom i kjølvannet av internettrevolusjonen, ble det begått en fatal tabbe ved at man nærmest over natta kastet alle de tidlige redaksjonelle prinsippene over bord.

Tabben ser også ut til å være totalt irreversibel, da det er lite som tyder på at mediene vil gå tilbake og legge kommentarfeltene ned. Beklagelig vis. Og, ja, jeg sitter i et skjørt glasshus, så her er det bare scrolle seg rett ned til kommentarfeltet, uten å lese mer, og raljere i vei.

Jeg kan allerede nå høre lyden av høylytt sutring fra dem som mener at de vil være ofre for en slik innstramming. De vil mene seg «kneblet», påberope seg offerrollen og hevde at det hele er et utslag av Sosialisme/ kommunisme/ fascisme/________ (fyll inn med et passende politisk skjellsord du mener beskriver din paranoia).

Men jeg ønsker verken å kneble ytre høyre, ytre venstre eller ekstreme sentrumspatrioter. Jeg vil bare ha et minimum av anstendighet i spaltene, og jeg synes det er helt ekstremt underlig at vi skal la redaksjonelle prinsipper passere, bare for at teknologien er ny. Det er faktisk helt på bærtur (se, nå ytrer jeg meg spydig og sleskt, som er lov).

De fleste aviser har egne ytringssider der man slipper til eksterne skribenter og tar inn leserinnlegg, der folk kan ytre seg mot både konge, Stortinget, regjering, fylkesordfører, byrådsmedlemmer, næringslivstopper, kjendiser, navngitte journalister og annet pakk.

Slik skal det være, men det er ikke uten noen forbehold overhodet. Grunnen er at vi ønsker spaltene våre – enten de er elektroniske eller trykket med sverte på døde, flatklemte trær – skal avspeile et visst nivå av dannelse.

Akkurat som man forventer fra folk ellers i samfunnet. Enten du går på kino, restaurant, kafé, bar, folkemøter, fotballkamp, i 17. mai-tog eller på en privatfest, vil det alltid være et sett av forventninger til hvordan man mener du skal oppføre deg.

Ta på deg klær. Ikke slå. Ikke vær rasistisk. Ikke kast mat. Spis med bestikk. Bæsj og tiss i toalettet, eller der man er enige om at slikt gjøres.

Disse helt elementære forventningene gjelder også om du ytrer deg i det offentlige rom, og derfor har man folk som sitter og siler innlegg, enten noen ringer inn eller skriver illsinte tekster der de velter sin vrede mot noe(n).

Er innleggene fulle av skrivefeil, rettes disse opp. Og, ikke minst, går noen over streken, blir de bedt om enten å jenke seg, moderere uttalelsene eller fjerne passasjer som anses som for grove.

Noen ganger vil man slippe gjennom tekster som går over streken, men i all hovedsak får man ved en slik praksis luket bort det verste og løftet opp og frem de mest interessante (ut fra forskjellige kriterier) stemmene.

Dette er ikke elitisme. Dette er å kreve normal oppførsel, og derfor var det galskap å slippe det hele løs i kommentarfeltene for noen år siden.

Teknologiske endringer bør og kan ikke endre kravene vi ellers har til moral, etikk og grunnleggende oppførsel. En sjikanøs, stygg og moralsk uakseptabel ytring er akkurat like sjikanøs, stygg og moralsk uakseptabel om den publiseres elektronisk eller er trykket på et papir.

Ironisk nok er det sågar enda verre med det elektroniske, fordi det aldri forsvinner, men heller blir liggende der ute til evig tid, helt til noen voksne eventuelt tar ansvar og fjerner det.

«Avsett Støre og send Tajik tilbake til Afrika og til hennes Høvding og dressurkurset sitt»
«Se å få fjerna det dyret»
«Dra til helvete, jeg hjelper gjerne med et balltre»
«Fjern heller det svinet som faen ikkje e norsk engang»
«Jævla utlending as. Harald er sjef. Hun burde bli hengt på et offentlig sted»

Dette var en slags «greatest hits» av ytringer VG for noen dager siden så seg nødt til å fjerne under en sak der de, riktig nok svært tendensiøst og høyst spekulativt (under overskriften «Hadia Tajik vil fjerne kongen»), siterte Arbeiderpartiets nestleder på at hun på prinsipiell basis ønsker republikk, og ikke monarki i Norge.

Et nokså edruelig og prinsipielt standpunkt, som hun for øvrig deler med statsrådene Per Sandberg (Frp) og Monica Mæland (H), begge medlemmer av en regjering blåere enn det blodet de mener ikke skal definere hvem som skal være øverste formelle statsoverhode av fedreland og øverstkommanderende for landets militære styrker.

At arverekka i en lineær, enkelt familie ikke skal avgjøre hvem vi setter øverst i Norges lovpålagte makthierarki. At hun i nevnte sak også tilførte at «Kongefamilien gjør en strålende innsats for landet» var det selvsagt mange som ikke fikk med seg, eller ikke ville få med seg, før de dundret av gårde i kommentarfeltet.

Det ble skrevet flere tusen innlegg i kommentarfeltet, og under Facebook-posten der VG la ut saken, mange av det riktig så deprimerende slaget.

At de som ville drepe og rydde av veien en annerledestenkende meningsmotstander, som ytret et standpunkt så lite kontroversielt at det ble votert over på Stortinget, fremstår som minst like tullete og ravende gærne som de mest ekstreme IS-ekstremistene er nå en sak.

Det verste er likevel at utsagnene kom under en redaksjonell sak landets største avis publiserte.

Og, vær så snill, ikke kom med den dumme påstanden om at dette er noe en profilert politiker må tåle eller finne seg i. Det er absolutt ingen som verken må tåle, finne seg i eller akseptere at slik retorisk septik rammer dem.

Nå ryddet VG opp, og kunne fortelle at de var rystet (noe jeg likevel finner litt underlig, klart de visste hva en slik overskrift ville generere av reaksjoner), og at de videre ble nødt til å slette hundrevis av innlegg, samt utestenge over hundre registrerte brukere.

Det var selvsagt bra, men det bare understreket sakens iboende idioti, nemlig at man først slipper til absolutt alt, for så å gå inn og begrense dem etterpå.

Denne praksisen er helt feil, og den bare gjør at det blir stadig vanskeligere å skille deler av innholdet til seriøse aviser med diverse skrudde, ytterliggående og fundamentalistiske blogger og nettsteder.

I en tid der mediene presses stadig hardere, burde ønsket om å fremstå seriøs og aktverdig være enda større innad i de respektive mediehusene. I stedet snus logikken på hodet, med påfølgende hodepine og uoverkommelige, tekniske utfordringer.

At mediene har et ansvar for å steame av trykket i den berømte trykkokeren er jeg heller ikke med på. Det var ikke slik at det til stadighet eksploderte menneskelige trykkokere rundt oss før kommentarfeltenes inntogsmarsj i norske medier. Tvert imot var folk flest bedre i å besinne seg, når de visste at de måtte.

Hvis noen unge mennesker spurte meg om de burde bli politiker eller journalist i dag, ville jeg jaggu meg nølt med å si ja, spesielt om det var unge kvinner, og selv om jeg inni meg ville ønske at mitt ærlig svar var et rungende JA!

De har det ille nok fra før, med det presset, den hetsen og det klimaet som allerede skapes innad i sosiale medier. Da er ikke sjikane om utseende og meninger, trusler om voldtekt og drap og seksuelle trakasseringer fra avisenes kommentarfelt det de trenger.

Og da er det dem eller nettrollene vi må bestemme oss for om vi skal beskytte.

For meg er valget enkelt.