Det mener lederen av utdanningskomiteen i Troms er merkverdig. Særlig med tanke på at de videregående skolene i Troms og Tromsø rangeres blant de dårligste i landet i en ny rapport som vurderer skolekvaliteten.
36 lærere fikk nei
Videreutdanning av lærere i grunnskolen og den videregående skolen er en satsing gjort av regjeringen. Ordningen fungerer slik at lærerne søker på det de mener de trenger videreutdanning i, forteller Fusdahl.
– I år har 47 lærere i Troms søkt om videreutdanning for neste skoleår, men det er bare elleve av dem som har fått godkjenning av skoleeier, altså fylkeskommunen. Det utgjør 23,40 prosent, mens landsgjennomsnittet ligger på 65 prosent, sier lederen av utdanningskomiteen i fylket.
Det gjør at Troms kommer klart dårligst ut på landsbasis. Hele 36 av 47 lærere fikk med andre ord avslag på videreutdanning av skoleeier.
– Det reagerer jeg på, spesielt når jeg ser rapporten som kom tidligere denne uken hvor Troms scorer dårligst på skolekvaliteten i de videregående skolene, sier Fusdahl.
LES OGSÅ: Vil ha store kutt i pensum på skolen
Feil holdning
I den landsdekkende rapporten om skolekvaliteten ved videregående skoler over hele landet, ble alle de seks videregående skolene i Tromsø vurdert til en karakter mellom 1,2 på det laveste og 2,1 på det høyeste på en skala fra 1 til 6. Landsgjennomsnittet er til sammenligning på 3,1.
– Jeg sier ikke at det ikke har skjedd noe i skolen siden denne undersøkelsen ble gjort – for det har det – men den holdningen om å ikke gi lærerne videreutdanning synes jeg er merkelig når man ser hva som gjøres i fylker andre steder i landet, sier hun.
– Hvem er det som bestemmer om lærerne får ta videreutdanning eller ikke?
– Det er vel rektorene ved skolene som prioriterer og fylkeskommunen som etat og skoleeier som tar beslutningen. Jeg synes det er rart at vi ikke gir lærerne videreutdanning når lærerne selv mener at de trenger det, påpeker Fusdahl.
Mulig sammenheng
Spørsmålet vi bør stille er om vi gjør nok og om de tingene vi gjør er de rette for å kunne gjøre skolen bedre, mener Fusdahl.
Ettersom skolene i Troms kommer så dårlig ut på landsbasis, mener Høyre-politikeren spørsmålet man bør stille er om fylket gjør nok og om det som gjøres er det riktige for å kunne gjøre skolen bedre.
– Lærerne ønsker å videreutdanne seg, og jeg synes det er rart at vi skal være så annerledes enn resten av fylkene og ikke gi godkjenning til dette, sier hun.
Fusdahl mener det er naturlig å stille spørsmål ved om det er en sammenheng mellom de mange avslagene og den lave vurderingen av skolekvaliteten ved de videregående skolene i Troms og Tromsø.
Ny kompetanseplan
Roar Sollied (V), fylkesråd for utdanning skriver i en SMS til iTromsø at tilrettelegging for forutsigbar kompetanseutvikling for lærerne er det siste tiltakspunktet under profesjonalitet i strategiplanen i Troms.
– Lærerne skal ha rett og plikt til å delta på kompetanseutviklingen, skriver Sollied.
– Dette punktet fikk Venstre inn under behandlingen av planen i fylkestinget. Nå lager vi ny kompetanseplan på grunnlag av dette punktet. Der vil programfaglærere på yrkesfag ha førsteprioritet, skriver han videre.
Sollied understreker at han er opptatt av kompetanseutvikling av lærere.
– Høyre viser nå til at Troms ikke er flinkest til å benytte det sentralgitte kurstilbudet. Det har å gjøre med både relevans og altfor høye kostnader. Vi har samtidig suksess med 330 lærere i Troms på vårt eget opplegg, sier han.
