BREIVIKLIA: – Vi er litt satt ut av nyheten, innrømmer professor Stian Bones og Hallvard Tjelmeland ved Institutt for historie og religionsvitenskap etter å ha mottatt gladmeldingen.

Torsdag ettermiddag ble det klart at Forskningsrådet gir 19,6 millioner til ett av to forskningsprosjekter om andre verdenskrig ved UiT.

– Vi har vært i konkurranse med UiO om et nasjonalt forskningsprosjekt om andre verdenskrig. Det endte i vår favør så da kommer prosjektet hit. Flere forskere vil være tilknyttet prosjektet, men det vil bli styrt herfra. Det betyr at instituttet og UiT vil bli et tyngdepunkt innen forskning på andre verdenskrig, og være tungt inne i internasjonal sammenheng, sier instituttleder Fredrik Fagertun.

Les mer: UiT får 40 millioner til forskning

Et forsømt kapittel

Totalt er nesten 40 millioner kroner gitt til to forskningsprosjekter ved UiT som skal se nærmere på krigen. Det ene er det nasjonale prosjektet, og det andre – som i hovedsak omhandler krigen i Nord-Norge og hvordan okkupasjonen påvirket befolkningen – er et prosjekt instituttet har hatt gående en stund, forteller Fagertun.

– Men nå bidrar Trond Mohn med 4 millioner kroner av et behov på 6–7 millioner, og da er det også snart på plass. Han har gitt opp startkapitalen for å sette prosjektet i gang, utdyper han.

Kjell Kolbeinsen møtte torsdag opp på universitetet på vegne av Trond Mohn, og kunne fortelle at næringslivslederen gir penger til forskningen fordi han har stor interesse for andre verdenskrig i Nord-Norge og hvordan evakueringen påvirket folket i nord.

– Mohn mener krigen i Nord-Norge er et forsømt kapittel, og at det egentlig er her krigen fant sted. Han mener den har fått for lite oppmerksomhet. Han er interessert i hva som faktisk skjedde under krigen her, men legger ikke føringer på prosjektet, sier Kolbeinsen.

Les også: Maktskifte på UiT

– Tidenes satsing

At det nå blir satt i gang to forskningsprosjekter om andre verdenskrig, tyder ifølge Kolbeinsen og Fagertun på at UiT er en institusjon med høy kompetanse og kvalitet.

Forskningsprosjektene utføres i samarbeid med Narviksenteret, forskningsmiljøet innen historie ved NTNU, og Institutt for forsvarsstudier.

Prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen, forteller at prosjektene som nå settes i gang vil gi universitetet en dybdekompetanse som vil fortsette å bygge seg opp selv etter prosjektene ferdigstilles.

– Dette er tidenes satsing på krigshistorie i nord. Det vil gjøre oss ledende i landet, legger hun til.

Les også: Forskere overrasket av svært sjeldent funn i Ramfjorden

Skjebneområde

Professorene Stian Bones og Hallvard Tjelmeland forteller at det ene prosjektet går i dybden på krigen i nord, og det andre prosjektet er Norge i den internasjonale krigspolitikken, men som også må ha et nordlig fokus på grunn av at krigen fant sted her.

– Det nasjonale prosjektet skal se på Norges okkupasjonshistorie, og plassere det i en internasjonal ramme. Men av faglige grunner sier det seg selv at også det må et nordlig perspektiv. Så begge prosjektene vil ha et nordlig perspektiv, sier Tjelmeland.

– Nordkalotten er unik under andre verdenskrig i den forstand at det var et område som bandt sammen krigen på vestfronten og krigen på østfronten. Slik sett var det et skjebneområde både for Hitler og tyskerne, og de allierte i vest og øst, legger Bones til. Et annet viktig poeng i forskningen er at okkupasjonsregimet og Tyskland satte sine fotavtrykk i de nordlige områdene og bygde ut viktig infrastruktur i området.

– Som et samfunnsoppdrag

Prosjektet som fokuserer på Nord-Norge vil blant annet se nærmere på hverdagslivet og minoritetene i Nord-Norge.

– Vi vil bli det første prosjektet som løfter steiner og undersøker okkupasjonsregimet sin minoritetspolitikk i nord og synet på samer og kvener på den tiden, sier Tjelmeland.

– Vi har følt at det har vært et sug mot å få til et slikt prosjekt som fokuserer på Nord-Norge, og vi føler derfor på dette som et samfunnsoppdrag, sier Bones.

Det nasjonale prosjektet har en tidsramme på fem år, og prosjektet om Nord-Norge en tidsramme på fire år, men de to vil henge sammen. Totalt vil 7–8 doktorgradsstipendiater være en del av forskningsprosjektene. I tillegg til midlene fra Trond Mohn og Forskningsrådet, vil UiT i stor grad bidra med egenfinansiering.