Stadig flere gårdsbruk legges ned i Troms

I en ny rapport kommer det fram at Troms er det fylket i landet der flest gårdsbruk og jordbruksareal er gått ut av drift.

VANSKELIG TID FOR BØNDER: Leder for Troms Bondelag, Asgeir Slåttnes (t.v.), sammen med Christian Smedshaug fra Agrianalyse. En ny rapport viser at stadig flere gårdsbruk legges ned i Troms. Foto: Trond Tomassen

nyheter

En rapport utarbeidet av Agrianalyse viser at Troms er det fylket i landet med størst nedgang i arealbruk og antall gårdsbruk.

Av fylkets 24 kommuner, er det 23 kommuner med aktive gårdsbruk. De største jordbrukskommunene i fylket er Tromsø, Målselv, Balsfjord og Harstad.

Fra 2006 til 2015 var nedgangen i antall gårdsbruk på 28 prosent, mot et gjennomsnitt på 17 prosent for hele landet.

Troms i forkant

Christian Smedshaug, daglig leder for Agrianalyse, forteller at Troms ligger i forkant av en nasjonal utvikling der bruk av jordbruksareal går ned, og de gjenværende bøndene ikke klarer å drifte det.

– Troms har litt færre skifter enn hva snittet for landet er, og det er større avstand mellom gårdene. Det er ikke tilrettelagt for stordrift slik det er andre steder, forklarer han.

Nedgang i Tromsø

I Tromsø kommune var det 29 prosent nedgang i antall gårdsbruk fra 2006 til 2015.

– Tromsø har en relativt stor nedgang i gårdsbruk og dekar i drift. Nedgangen er nok enda litt sterkere i Tromsø kommune enn andre kommuner i fylket, sier Slåttnes.

Vil skje med flere

Troms var ifølge Smedshaug det fylket som hadde flest gårdsbruk i tiden etter krigen, men nå er det dette fylket som viser hva som trolig vil skje med flere fylker i landet i tiden fremover.

– Nå må det inn virkemidler som er betydelige for å sikre inntekten til små og mellomstore bruk, og for å sikre investeringsmulighetene til brukene.

Ser en stor nedgang

Leder for Troms Bondelag, Asgeir Slåttnes, forteller at bøndene i fylket ser at nedgangen i gårdsbruk og arealer som er i bruk er stor.

– Og nedgangen har økt de siste årene. Denne bekymringen gjorde at vi ville få laget denne rapporten som peker på hva som skjer, årsakene, og å komme med forslag til virkemidler for å bedre situasjonen, sier han.

Mer penger til de små

Både Slåttnes og Smedshaug mener det må settes av mer penger til de små og mellomstore gårdsbrukene, ikke bare de største.

– Det er lett å rope på budsjettmidler, men investeringsvirkemidler må til slik at de mellomstore og små brukene som er igjen blir med videre. Da må man ha et løft, sier Slåttnes.

Fylkeslederen for bondelaget forteller at de skal jobbe videre med saken.

– Vi vil få politikerne til å ta innover seg alvoret. Til stortingsvalget neste år blir dette trolig et hett tema fra næringens side.

Færre kolleger

Bonde Mats Hegg Jacobsen er en av de få som har startet opp gårdsbruk i Tromsø de siste årene. Men selv han merker at det blir færre kolleger.

– Det merker jeg her i sentrumssonen, hvor det bygges mer på jordbruksareal, sier han.

Jacobsen mener det er vanskelig å være bonde i dag.

– Det er tøft. Det er mye jobb, og det gir ikke all verdens med penger. Når man leser om landbruksdebatten i media i dag, skjønner man jo at motivasjonen ikke er på topp.

Håper på en bedre fremtid

Troms er et fylke med få store gårdsbruk. Når det er de store som får mest tilskudd, rammes store deles av landbruket i fylket.

– Vi er små og mange. Når inntektene til de små forsvinner og går til de store, blir det til at vi forsvinner.

Til tross for at det ser mørkt ut for landbruket i Troms, har Jacobsen håp.

– Jeg tror og håper at det er en fremtid for bøndene i Troms. Jeg tror at samfunnet vil snu – jeg merker på min drift hvor mange folk som vil ta del og er nysgjerrig. Mange av disse er unge folk. Jeg tror at flere vil bli opptatt av landbruk, og det vil føre til at politikerne blir opptatt av det. Det vil føre til en politikk som verdsetter landbruket. Jobben vi gjør er såpass viktig.