- Vi har på Grønnåsen skole dette skoleåret hatt stort fokus i forhold til det forebyggende arbeidet mot mobbing. Elevrådet ved skolen har arrangert fellessamlinger ca. en gang pr. 6 uke, hvor vi har ulike innslag både fra elever og lærere. Det å møtes sammen i en slik samling styrker fellesskapsfølelsen og vi-følelsen. Vi har ulike aktiviteter i pausene og arrangerer fellesturer på trinn og ulike fag. Grønnåsen skole har et eget ressursteam som har ukentlige møter, hvor vi jevnlig diskuterer elevens psykososiale arbeidsmiljø. Det er svært alvorlig at elever utsettes for mobbing, og derfor er det viktig at vi kontinuerlig evaluerer oss selv og rutiner. Skolen har en plan for å skape et trygt og godt læringsmiljø. Her er våre rutiner og prosedyrer nøye beskrevet. Vi har en tiltaksplan ved mistanke om mobbing. Vi har aktiviteter i pausene, sosialt årshjul og et elevråd som jobber godt og bl.a holder fellessamlinger ca hver femte uke. Vi har i høst hatt brannalarmøvelse, har jobbet i personalet med tiltakskort for alvorlige trusler og hendelser. Vi skal ha nettkurs om seksuelle overgrep i januar og i februar skal vi ha førstehjelpskurs for hele personalet. Vi har skolens leveregler hvor hele skole dagen er nøye beskrevet, vi har revidert vårt orden og adferds reglement våren 2015 og vi har faste rutiner for oppstart og avslutning av timene.

Skolen reviderte våren 2015 retningslinjer mot mobbing, håndtering av vold i skolesamfunnet og høyt fravær. Samt hvordan skolen skal jobbe aktivt og systematisk for å fremme et godt læringsmiljø. Hver elev skal oppleve sosial trygghet og tilhørighet. Skolen har også en plan for miljørettet helsevern, revidert høsten 2015. Vi har nettopp hatt besøk av den landsomfattende kampanjen kalt « Bruk hue».

Slik jobber vi med et godt læringsmiljø på Grønnåsen skole:

Gjennom vårt arbeid med elevene vil vi søke å oppnå:

Kjennetegn på et godt læringsmiljø:

  • Tydelig struktur i undervisningsforløpet

  • Formulere tydelige mål for hver time og for hver periode

  • Ha høye forventninger til elevene, tilpasset deres forutsetninger

  • Gi tydelige og konstruktive tilbakemeldinger, både faglig og sosialt

  • Skape et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene

  • Gjøre alle kjent med skolens ordensreglement, utarbeide klasseregler og håndheve disse

  • Bevisstgjøre og ansvarliggjøre elevene i eget læringsarbeid

  • Involvere elevene og gi dem mulighet for medvirkning

Positive relasjoner mellom lærer og elev

  • Lærer skal ha en positiv og støttende relasjon til hver elev

  • Eleven skal oppleve trygghet og tillit, og bli sett av læreren

  • Lærer har tro på at alle elever kan lære og nå mål for opplæringen

  • Lærer skaper engasjement og motivasjon for læring

  • Elev og lærer har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø og til sosial kompetanse.

Positive relasjoner og kultur for læring

  • Det er positivt å være aktiv og interessert

  • Elevene aksepterer ulikheter og det er greit å være flink, både faglig og sosialt

  • Elevene opplever trygghet og føler seg inkludert

  • Elevene forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir verdsatt

  • Det skal være nulltoleranse for krenkende ord og handlinger

Godt samarbeid mellom skole og hjem

  • Foreldre gjøres kjent med skolens planer og organisering i felles foreldremøter

  • Foreldre og lærere formidler de samme positive forventninger til eleven, tilpasset elevens forutsetninger

  • Læreres, foreldres og elevers forventninger til hverandre er tydelig og forstått av alle parter

  • Foreldre har medvirkning i læringsmiljøet

God ledelse, organisasjon og kultur for læring

  • Ledelsen kommuniserer tydelige mål og forventninger til ansatte

  • Ledelsen gjør løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger til ansatte

  • Det er et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner mellom ansatte, og ansatte og ledelsen

  • Alle i skolemiljøet er kjent med skolens ordensreglement

Alle har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing

Tromsø kommune vedtok i sak 0096/04 (revidert 09.02.2009) Strategisk handlingsplan mot mobbing.

I mai/juni 2014 vedtok byrådet i Tromsø ny/revidert strategiplan mot mobbing. Disse ligger til grunn for vårt arbeid. Dere finner Tromsø kommunes strategiplan mot mobbing på: http://verktoykasse.tromsoskolen.no

Opplæringsloven §9a

§9a-1    Generelle krav

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tyggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

§ 9a-3. Det psykososiale miljøet

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Definisjoner

Enkeltvedtak:  et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Det er anledning til å klage på et enkeltvedtak.

Mobbing: Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.

Indirekte mobbing: Det å bli frosset ut og ikke få være med i venneflokken, bli baksnakket og at andre legger hindringer i veien slik at en ikke får venner.

Digital mobbing: Utestengelse på sosiale nettsteder, lite hyggelige bilder legges på nett uten tillatelse, ryktespredning,  opprette falske profiler, krenkende meldinger fra anonyme og kjente kilder.

Veksler: Olweus bruker dette begrepet om elever som både er en plager og et offer. I en slik situasjon vil skolen jobbe med to tema samtidig – offerets behov for beskyttelse mot mobbing og stanse mobberens atferd. En veksler står mer utsatt til fordi han/hun kan ha gjort seg upopulær.

Negative handlinger: Når noen påfører/prøver å påføre en annen person skade eller ubehag – verbalt/non-verbalt, trusler eller aggressive handlinger.

Negative episoder: Enkelthendelser som oppleves krenkende eller medfører konflikt, men som til forskjell fra mobbing, ikke har pågått over tid. I slike tilfeller vil skolen veilede vedkommende til å se forskjell på en konflikt og det mønster som eksisterer i mobbing. Tiltak vil dreie seg om å skape forståelse. Overgang mellom enkeltepisode og mobbing kan være glidende, og skolen må bruke skjønn når en kategoriserer.

Rutiner og ansvarsforhold for det forebyggende og systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet

Alle voksne har ansvar. Alle skal gripe inn hvis urett skjer.

Rektors ansvar:

  • Sørge for at alle ansatte kjenner skolens tiltaksplan

  • Skolemiljøet og § 9a skal være tema for ansatte ved årets start

  • Rektor skal ha informasjon om mobbetilfeller, og sørge for at tiltaksplanen iverksettes.

  • Rektor skal sikre at det gjennomføres et forpliktende og systematisk arbeid for vennskapsbygging på alle trinn

  • Sørge for inspeksjonsplaner, plan for elevrådet og klassers deltakelse i miljøtiltak

  • Sette opp plan for gjennomføring av elevundersøkelsen i høstsemesteret

  • Følge opp og forvalte skolens ordensreglement

Lærers ansvar:

  • Sette av tid til holdningsskapende arbeid i klassen. Sørge for gode forhold for trivsel, trygghet og vennskap som forebygger mobbing

  • Sørge for tydelige sosiale regler i klassen, være et forbilde ved å være vennlig og inkluderende

  • Gi ros og positive tilbakemeldinger. Være godt forberedt til timer og stille krav til elevene

  • Være bevisst sin rolle som voksen i klasserommet. Unngå kollektive sanksjoner og ydmykende irettesettelser foran elevgruppa eller stigmatisering av elever.

  • Se alle elever og følge med hva som skjer mellom dem. Være bevisst på skjult mobbing

  • Organisere klassen slik at det skapes et inkluderende klassemiljø.

  • Trivselstiltak i klassen, gjerne sammen med foresatte

  • Trivsel, trygghet og vennskap skal være tema på utviklingssamtaler

Elevers ansvar:

  • Vise omsorg og respekt for medelever, lærere og andre voksne

  • Gi beskjed om noen blir mobbet eller plaget

  • Ta hensyn til og inkludere medelever  i felles aktiviter

  • Ta vare på skolebygget og skolens eiendeler

Elevrådets ansvar:

  • Gjøre seg kjent med skolens plan for det psykososiale miljøet

  • Bidra med positive, inkluderende aktiviteter for alle elever

  • Være gode forbilder i klassen og på skolen

  • Elevrådsrepresentanter har et særlig ansvar for å si i fra om de ser/hører om mobbing

Foresattes ansvar:

  • Gjøre seg kjent med skolens plan for det psykososiale miljøet

  • Samarbeide med skolen for et godt skolemiljø

  • Kontakte skolen dersom de får informasjon om at mobbing foregår

  • Foresatte er rollemodeller for sine barn og bør derfor tenke på hvordan en omtaler andre elever, lærere og skolen

  • Samtale med sine barn om skolearbeid, gi positiv tilbakemelding og bidra til læringslyst

Helsesøsters ansvar:

  • Faste kontordager og åpen dør for samtaler med elever som ønsker det

  • Tilgjengelig for samtale med foresatte

FAU/Skolemiljøutvalgets ansvar:

  • Drøfte og ta stilling til den situasjonsbeskrivelse og de resultat som blir presentert

  • Engasjere seg i arbeidet og delta med hjelp til elevrådets aktiviteter og på Åpen kveld,

Tiltaksplan ved mistanke om mobbing

Alle notater og avtaler skal foreligge skriftlig og arkiveres. Saken skal evalueres underveis og avsluttes skriftlig.

Langtidsplan:

Forebyggende tiltak på ulike plan:

  • Ledelse og rådgivere har gjentatte samarbeidsmøter med barneskolene om sammensetning av nye klasser og orientering om enkeltelever. Nye 8.-klasser kommer på besøk til skolen før sommerferien. Her blir de møtt av sine framtidige klassestyrere (så sant vi vet hvem dette er), og av godt forberedte 9. klassinger som viser dem rundt på skolen og orienterer dem om skolens indre liv.

  • Kontaktlærere, i samarbeid med faglærere, jobber aktivt med utvikling av et godt klassemiljø på alle tre klassetrinn. Det legges spesiell vekt på holdningsskapende arbeid, samt mottakelsen av nye 8.-klasser og den første tida deres ved skolen. De første dagene etter skolestart om høsten vies hovedsaklig til klassemiljøarbeid på 8. trinn.

  • Ledelse og rådgivere skal presentere seg i alle 8. -klassene, og fortelle hvor de er å finne.

  • Elevene får være inne i skolebygget i friminuttene, det er godt med sitteplasser i hallen, amfiet og ellers i gangene. Ordningen fordrer at alle elevene tar vare på møbler og inventar.

  • Lærere har inspeksjon i friminuttene, både ute og inne. I den første skoleuka med vanlig timeplan for alle forsterkes inspeksjonen ytterligere.

  • Elevrådet ved skolen kan ha stor påvirkningsmulighet i positiv retning gjennom holdningsskapende arbeid. Kontaktlærer setter av tid til å følge opp elevrådsarbeidet i klassene.

  • Klassekontaktene i alle klasser får tilbud om skolering i skole/hjem-samarbeid. Skolen skal legge til rette for at foreldrene skal kunne bli kjent med hverandre og skolen, og utvikle gode samarbeidsformer.

Avdekking/kartlegging:

Kollegiet ved skolen må med jevne mellomrom ha samtaler og diskusjoner for å sikre felles retningslinjer når det gjelder vurdering av symptomer og reaksjoner på mobbing.

For i størst mulig grad å kunne avdekke eventuelle tilfeller av mobbing, satser skolen på bruk av følgende kanaler:

  • Kontaktlærer, ved hjelp av klassemøter, elevsamtaler, loggbøker og kontakt med foreldre. Spørreskjema kan også brukes.

  • Rådgivere, ved samtaler med enkeltelever, elevgrupper, lærere og foreldre.

  • Andre lærere, ved observasjon i timer og på inspeksjon.

  • Elevrådet, ved klassemøter og eventuelle spørreundersøkelser.

  • Foreldre/klassekontakter.

  • Elevene ved skolen, ved at alle oppfordres til å ta ansvar ved å gripe inn og informere voksne når de oppdager tilfeller av mobbing.

Korttidsplan:

  1. Alle lærere griper inn når de oppdager tilfeller av erting/plaging. Er situasjonen så voldspreget at man ikke ser seg i stand til å gripe inn alene, skal det hentes hjelp

  2. Kontaktlærer samtaler med eleven som føler seg mobbet, eventuelt med hjelp fra rådgiver eller fra ledelsen .  Det er viktig å få fram opplysninger og hvem, når, hvor ofte, hva skjer. Foresatte skal informeres. Rapport skrives.

  3. Forsøk å avdekke om det dreier seg om en enkeltstående konflikt eller om dette kan karakteriseres som mobbing. Lag et notat med konklusjonen. Dette arkiveres.

  4. De impliserte elevenes foreldre kontaktes, og innkalles eventuelt til møte sammen med elevene.

  5. Ved henvendelse fra foresatte med bekymring ang. elevens psykososiale miljø på skolen, skal foresatte orienteres om rett til enkeltvedtak etter melding om mobbing. Om nødvendig må kontaktlærer hjelpe med å lage skriftlig melding, bruk skjema. Rektor fatter enkeltvedtak.

Etterarbeid/oppfølging:

  1. Kontaktlærer(e) til mobber(e) og mobbeoffer vil ha den daglige oppfølginga gjennom klassemøter, elevsamtaler (individuelt og/ eller i grupper), og gjennom kontakt med foreldrene. Ved spesielt vanskelige og arbeidskrevende tilfeller kan klassestyrer "frikjøpes" til dette arbeidet.

Rådgiver har fortløpende oppfølging av både mobber(e) og mobbeoffer, og konfererer med klassestyrer underveis. Disse vurderer i hvilke grad instanser utafor skolen skal koples inn.