- I hvilken grad anser du mobbing som et problem på skolen?

- Jeg anser ikke mobbing som et stort problem på vår skole. Men – for oss er det viktig å erkjenne at mobbing skjer. Vi kommuniserer også om vårt arbeid med læringsmiljø og mobbing til foreldre gjennom skolens skolemiljøutvalg og FAU.

- Jeg er stolt over å kunne fortelle at vi har fattet flere enkeltvedtak som er knyttet til retten til å ha et godt psykososialt læringsmiljø jf. §9a-3 dette skoleåret. Det betyr at vi er en skole som gjør det vi skal når vi får melding om eller oppdager at en elev ikke har det bra: vi fatter vedtak og setter i gang tiltak. Vi har også fattet vedtak nå skolen selv har oppdaget at en elev kan være krenket – og informert og involvert elev og foreldre i arbeidet. Vellykket arbeid med en §9a-3 sak krever at både de ansatte på skolen og skolens ledelse aktivt går inn i saken umiddelbart – og holder tak i saken og følger opp avtalte tiltak helt til vi er i havn; at eleven har det bra igjen. Våre lærere melder fra til ledelsen når de får informasjon om at en elev ikke har det bra.

- Tyngden av disse sakene har oppstått på høsten, og det er også helt i tråd med vår erfaring med syklusen i skoleåret: på høsthalvåret skal elevene på nytt finne sin sosiale plassering sammen med hverandre, og gamle samt nye konflikter blusser opp. Etter at vi har mottatt anmodning om tiltak iverksetter vi så vår jobb, og kan dermed etter en periode avslutte saken -  som oftest med et positivt utfall.  Også her er status for oss at de aller fleste sakene som har kommet inn dette skoleåret er lukket per i dag. Noen ganger er det likevel slik at en sak, og særlig der det er konstatert mobbing, kan være veldig vanskelig å løse. Da er det alltid komplekse forhold rundt eleven som føler seg krenket og også rundt elevene som krenker/mobber. Vi jobber alltid parallelt med begge sider i saken. Hvordan styrke og trygge den krenkede eleven – og hvordan håndtere den krenkende part/mobberen. Den som krenker/mobber kan også oppleve å være krenket/mobbet selv. Ofte er det mange hensyn å ta i arbeidet rundt begge parter, og taushetsbelagt informasjon som ikke kan deles. Per i dag har vi ingen slike «uløselige saker» på Borgtun - men det kan vi som alle andre skoler fort få på bordet. Da må vi fortsette å jobbe langsiktig og i samarbeid med både foreldre og andre hjelpeinstanser. I ytterste konsekvens skal mobberen bytte skole. Vi har ingen tilfeller der det har skjedd.

Viktige momenter i dette arbeidet, etter at vi har oppdaget eller fått melding om en krenkelse er:

  • Rask avklaring av hva som er fakta i saken. Undersøkelser, observasjoner og samtaler med aktuelle elever. Støtte fra ledelsen til lærer som er den som står nærmest eleven og som tar samtalene  med elevene. Rask inngripen i saken – tiltak iverksettes så raskt som mulig.

  • Møte med involverte foreldre.

  • Enkeltvedtak fattes der både tiltak og evalueringstidspunkt avtales.

  • Tett oppfølging av avtalte tiltak på skolen. Ikke slippe «trykket». Ofte inkluderer dette forsterket eller «merket» tilsynsansvar i utetid, jevnlige samtaler mellom elevene som er involvert og kontaktlærer, tett tilbakemelding hjem, gjennomføring av avklarte konsekvenser for elever som har brutt skolens ordensreglement. Kontaktlærer er sentral i oppfølgingen, men alle ansatte må tydeliggjøre umiddelbart når de ser atferd som ikke er akseptabel.

Jeg synes det er viktig å påpeke at det aller viktigste vi gjør – er det forebyggende arbeidet mot mobbing og for et bedre læringsmiljø. Her er noe at det mest sentrale vi fokuserer på:

  • Tydelig klasseledelse; faste strukturer og rutiner og en autoritativ lærer som viser omsorg og samtidig setter tydelige grenser.

  • Positiv forsterking av ønsket atferd. «Ta» eleven i å gjøre det gode!

  • Modellering av lærer av ønsket atferd – rollespilling av handling med elevene

  • Kontinuerlige samtaler mellom lærer og elev, relasjonsbygging. Lærere med gode relasjoner til elevene sine får også bedre elevrelasjoner internt i elevgruppa.

  • God dialog mellom skolen og hjemmet.

- Hvilke tiltak mener du bør iverksettes fra lokale/nasjonale myndigheter for at det skal bli lettere for skolen å håndtere mobbing?

- Jeg tenker at det nasjonale fokuset er bra, og at det ikke er på myndighetsnivå at den store utfordringen ligger. Vi har et godt lovverk og vi har gode rutiner ho skoleeiere/kommunene og på skolene. Her kommer nemlig mitt «hjertebarn» når det gjelder å forebygge mobbing og skape godt læringsmiljø: Det er vi som er voksne som skaper vennskap – vi skal hjelpe elevene med å bygge relasjoner og gå foran som rollemodeller. Det finnes forskning som peker på at mobbing går i arv. Mobbeatferd hos voksne – foreldre – adopteres av barna. Da må foreldre – som lærerne – modellere ønsket atferd gjennom egen atferd. Foreldre må opptre raust, inkluderende og respektfullt overfor andre voksne og barn. Dernest er det kjempeviktig at alle foreldre ukentlig samtaler med egne barn om hva de gjør for at andre skal ha det bra.  Min påstand er at vi kommer aldri til bunns i mobbeproblematikken før alle foreldre tar dette ansvaret på alvor. Foreldre må være tett på sine barn/ungdommer; være nær de når de leker og «henger sammen» eller er på fotballtrening eller på korøvelse - observere, lytte, og deretter samtale med egne barn. Hvordan kan du ta A med på lek? Hva kan du gjøre for at B har det bedre på skolen? Og ikke minst: alle voksne som oppholder seg rundt barn må tørre å være tydelige og si fra  – stoppe uønsket atferd i nabolaget og på fotballtreninga – på en respektfull måte.