Nylig kom en rapport fra Senter for økonomisk forskning(SFØ) som viser store kvalitetsforskjeller mellom våre skoler, og bekrefter igjen at vi har et urovekkende høyt frafall i nord. Dette burde bekymre.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen strekker ut en hjelpende hånd og tilbyr støtte i nord. Denne muligheten må vi gripe. Vi har alt for lenge sett at for mange unge faller fra i vår videregående opplæring. Debatten om svakhetene med rapporten endrer ikke det avgjørende bildet – nemlig at til tross for mer kunnskap og bedringer har vi for mange barn som ikke består videregående opplæring.
Om dette skyldes mangel på læreplasser eller andre forhold er likevel konklusjonen den samme. Vi svikter i å gi våre ungdommer like gode muligheter sammenlignet med resten av landet. Nok er nok – våre videregående skoler må bli bedre.
I dag er det svært vanskelig å få en jobb uten formelle kvalifikasjoner. Vi kan derfor ha et utdanningssystem som ikke lykkes med å gi våre unge et kompetansebevis. Mange tiltak må vurderes og hele verktøykassen må tas i bruk.
De store forskjellene mellom skolene i landsdelen er så alvorlig at det kanskje taler for at elevene bør kunne velge det tilbudet som passer den enkelte best i hele landsdelen. For å få kraft bak må vi samle oss i nord. Vi må sette klare mål, med klare ansvarsforhold.
Slik kan man følge opp og sikre at det blir god og systematisk skoleutvikling. Gjennom økt støtte fra Kunnskapsdepartementet vil vi lettere kunne nå målene, og få en sterkere positiv utvikling av utdanningssektoren i hele Nord-Norge.
Det må systematisk satses på skoleledelse på alle ledernivå og alle ledere i de nordnorske skolene må ha tatt rektorskolen eller relevant lederutdanning. Det må satses sterkere på videreutdanning av lærere slik at alle har faglig fordypning i sine undervisningsfag.
Det må sikres at skolene har tilgang på flere helsesøstre, skolepsykologer og at den enkelte videregående skole har godt samarbeid med helsestasjoner som kan gi god oppfølging av elevene.
Rådgivningen bør gjøres mer tilgjengelig og styrkes. Det må arbeides for å sikre sterkere kobling mot næringslivet som kan gi flere muligheter for praktisk undervisning og større tilgang på læreplasser.
Praksisbrev og fleksible yrkesutdanningsløp bør være en valgmulighet for flere elever enn vi opplever i dag. Vi må fortsatt satse sterkt på yrkesopplæringen, men samtidig må man i større grad tilpasse opplæringstilbudene med de reelle mulighetene til å oppnå læreplass.
Dette, og en rekke flere tiltak må nå jobbes frem i fellesskap i nord og som sammen med nasjonale virkemidler trolig vil bidra til at vi kan få sterkere kraft for et skikkelig løft. Sammen for og med ungdommen i nord kan vi bidra til at flere får mestringsfølelse, og dermed økt læringsglede i de nordnorske videregående skolene.
Slik kan vi oppnå at flere fullfører og består sin videregående opplæring. Det trenger landsdelen.