I det hele tatt fortoner 80-tallet seg i dag som et helt annet land. Jappetiden, de steile frontene mellom høyre- og venstresiden, klesmoten og musikken. Det er mye å skrive om, men i dag tar vi for oss 1. mai.

Omstridt dag

Mange hevder at arbeidernes internasjonale kampdag burde avskaffes. I dag er det fare for at til og med arbeiderne begynner å nikke anerkjennende til disse argumentene. Den tradisjonelle arbeiderbevegelsen på sin side reagerer på at høyresiden omfavner dagen og gjør den til sin egen. Dette er en omstridt dag med andre ord, også i 1982.

Det året samlet Tromsø samorganisasjons 1. mai-tog både Arbeiderpartiet, SV og Norges Kommunistiske Parti under samme fane. Faglig 1. mai-front var det mer radikale alternativet, og det er der dagens bilde er hentet fra.

Dagen misbrukes

Reportasjen som «Tromsø» trykket 2. mai var skrevet av sjefredaktør Einar Sørensen som i sin leder samme dag skrev følgende:

«1. mai har for lengst blitt en offentlig høytidsdag som misbrukes av Ap og partiets sympatisører til å markedsføre seg selv som eneste redning og håp.»

Han frydet seg nok over at 1. mai 1982 i Tromsø ikke ble en samling rundt Ap.

Kalddusj

«For Ap må det ha vært en kalddusj å registrere at SV-seksjonen i toget var nesten dobbelt så stor som deres del. Og utenfor Tromsø Samorgs tog marsjerte Faglig 1. mai-front som er den AKP-dominerte 1. mai-feiringen – med en meget stor oppslutning slik som i tidligere år», skrev «Tromsø»-redaktøren.

Engasjementet var høyt i alle aldersgrupper, og de lokale kampsakene var mange. Man kan nesten regne med at en av parolene i det radikale toget dreide seg om ungdommens hus. I Samorgs tog ga mange sin støtte til den pågående transportstreiken.

På barrikadene igjen?

iTromsøs kulturjournalist Helge Matland har gått i tog hvert år siden han kom til byen i 1984. Han forteller at mens Nordlys-journalistene gikk i Samorgs tog, gikk «Tromsø»- journalistene i Faglig 1. mai-fronts alternativ.

– Jeg brukte å spøke med at vår egen avis dekket Samorgs tog bedre enn det vi selv gikk i. Det var ikke alltid en spøk som falt i god jord, sier han.

Matland som fremdeles er aktiv i fagforeningsarbeid, skyr ikke unna begrepet «gammelraddis».

– Man kan ikke gi opp prinsippene sine. Og med tanke på den fremvoksende høyresidens angrep mot faglige rettigheter, frykter jeg for at det kommer en tid da vi vil være nødt til å slåss igjen, avslutter han.

God 1. mai – uansett hvordan du måtte velge å tilbringe dagen.