Kaya Marie Hansen har tidligere vært en del av miljøet som henger på Tempohjørnet og har fulgt nøye med på sakene som iTromsø har skrevet om ungdomsmiljøet i det siste.

– Dette er ungdom som har det vanskelig nok, og nå har de fått merkelapper som «rusungdom». Det er veldig stigmatiserende, og nesten alle av dem tar sterkt avstand fra rus, sier hun.

Utsatt ungdom

– Hvilken ungdom er det som ender opp på Tempohjørnet?

– Det er utsatt ungdom, ofte fra svært dysfunksjonelle familier. Barn av rusmisbrukere, ungdom som blir utsatt for vold hjemme, eller som blir mobbet på skolen. Det er ungdom som ikke har noen rundt seg eller noen andre plasser å gå. Plaza-gjengen er svært åpen, og alle er velkommen. For mange er dette det eneste de har. De trenger å bli tatt vare på, ikke å bli hengt ut i media. Dette er jo ressurssvak ungdom som ikke nødvendigvis vet hvordan de skal svare for seg eller ta til motmæle i media, sier Hansen.

Fantasiverden

Hansen har med seg kompisen Solend Guneriussen som også har vært en del av «Plaza»-gjengen i flere år.

– Tempohjørnet kan være en trygg og viktig møtearena for ungdom som har falt igjennom, og jeg tror de har det bedre av å ha en møtearena enn å ikke ha det. Samtidig lever man i en fantasiverden når man er i miljøet, og man glemmer alle forpliktelsene sine. Det er mange ungdommer som har droppet ut eller er på vei til å droppe ut av skolen som havner i miljøet, mener vennene.

De anslår at det er omkring 50 ungdommer i miljøet, fra alderen 12 til 25 år.

Ute av miljøet

Hansen var selv i miljøet fra hun var 12 år til hun var 16 år.

– Men etter press fra familie og venner kom jeg meg ut og fikk nye venner. Jeg begynte på Kongsbakken videregående skole og går nå andreåret på musikklinjen. Det er veldig stigmatiserende å bli værende i miljøet, og selv om jeg mener det er viktig at de har hverandre, var det riktig for meg å komme meg ut og ta avstand fra det, sier hun.

Blir uglesett på Tvibit

Tromsø har en møtearena for unge på Tvibit, men der føler ikke ungdommen i «Plaza»-miljøet seg velkommen.

– Tvibit er en plass for «flinkis-ungdom». Da vi var der, fikk vi høre at vi ikke passet inn, og de andre ungdommene gjorde det tydelig at vi ikke var ønsket der. Tvibit er blitt en møteplass for privilegert og «straight» ungdom, sier Hansen.

Boikott

– Denne saken startet med at daglig leder på Kicks følte seg utrygg på jobb og reagerte på ungdom som var ruset og skapte uhygge i butikken. Skjønner du denne reaksjonen?

– Jeg skjønner at bedrifter reagerer. Det er jo dårlig butikk å ha «sketchy» ungdom hengende rundt butikken, men butikksjefen hevder at hun trenger sikkerhetsvakter for å gå til nabobutikken, og det er bare tull. Dette er helt uskyldig ungdom som aldri ville skadet en flue. Hun overdriver så mye at det blir helt absurd. Hun fremstiller jo området som lovløst. Hun omtaler ungdommen nærmest som dyr. Det er utrolig respektløst, sier Hansen som forteller at hun aldri kommer til å handle på Kicks igjen.

– Det er jo helt feil at det bare er ruset ungdom som er der. Det sterkeste rusmiddelet som brukes i «Plaza»-gjengen er tobakk, og mange tar avstand fra alle rusmidler, selv alkohol og røyk. Selv om det er enkelte som ruser seg, er de i et klart mindretall, sier Guneriussen.

«Plaza-rotter»

Hansen og Guneriussen forteller at ungdommen blir stigmatisert og sett ned på av andre.

– Det er mange som kaller ungdommene som er der for «Plaza»-rotter. Det er ubehagelig og ekkelt, sier de.

Guneriussen har fortsatt venner i miljøet. Hansen på sin side har tatt helt avstand fra det.

– Det er veldig belastende å bli sett i miljøet, og derfor sier jeg bare kjapt hei og går forbi når jeg møter dem, slik at mine andre venner ikke skal dømme meg, eller få vite om fortiden min der. Nå gjør jeg kanskje det omvendte ved å stille opp i avisen, men noen må tale deres sak, sier Hansen.

Daglig leder på Kicks, Iselin Helene Karlsrud, ønsket ikke å kommentere saken.