I tre år har åtte skoler i Tromsø deltatt i det UiT-finansierte forskningsprosjektet «Trivsel i Tromsø». Dette har hatt som mål å finne ut hvordan man kan jobbe forebyggende for å forhindre mobbing, ved å se på andre årsaker til problemet.

– Vi ønsker egentlig å forkaste hele mobbebegrepet, for det gir et feilaktig bilde av hvordan situasjonen er. Mobbing er definert som noe man gjør negativt mot andre, men det blir først mobbing når man oppfatter det som det. Vi ønsker derfor å fokusere på å fremme trivsel, som er det motsatte av mobbing. Gjennom å etablere trivselstiltak håper vi på å redusere forekomsten av eksklusjon og mobbing, forteller fagleder for prosjektet, John Andreas Rønning.

Gjennom årlige undersøkelser gir både skolene, elevene og foreldrene sitt bilde av hvordan det står til med elevene. Gjennom flere år vil forskerne dermed kunne se hvordan utviklingen har vært for hver enkelt elev, fra de forskjellige perspektivene.

«Mobbekart»

Bjerkaker skole er én av de åtte skolene som har deltatt i prosjektet siden 2013. De har nylig implementert to trivselstiltak ved skolen, som de nå håper vil gi resultater i undersøkelsene.

– Det første tiltaket vi gjorde var å lage et kart av skolen, der elevene fikk markere hvilke områder de følte seg utrygge og hvor det var ubehagelig å være. De to klare stedene som skilte seg ut var på fotballbanen og i garderoben. Som en følge av dette har vi økt antallet voksne ved fotballbanen, delt opp banen til egne jente- og guttedager, laget regler for laginndeling, samt økt tilsynet i garderoben, forteller rektor ved Bjerkaker barneskole, Jan Fredrik Skogdal.

– Det andre vi gjorde var å innføre såkalte trivselsgrupper for hvert trinn. Disse består av kontaktlærer, representanter fra elevrådet og en foreldrekontakt. Deres oppgave er å planlegge og gjennomføre trivselstiltak, som kan gjennomføres både i skoletiden og på fritiden. Dette kan være alt fra at noen tar med kake til at man arrangerer tur til Rødtind, forteller Skogdal.

Vil nyansere bildet

Han håper prosjektet kan være med på å nyansere bildet rundt mobbeproblematikken, som han mener har vært feil presentert i media.

– Jeg tror man har veldig forskjellig oppfatning av mobbing, og en elevundersøkelse vil ikke gi et skikkelig bilde på problemstillingen. I mine øyne blir altfor mye kalt mobbing, og man får derfor ikke tatt tak i de tilfellene der det virkelig er et problem. Mye kan forebygges med trivselstiltak, noe som igjen vil avdekke de mer alvorlige sakene, der man kanskje må involvere BUP eller barnevernet, sier Skogdal.

Oppfattes forskjellig

Gunstein Egerberg, stipendiat ved «Trivsel i Tromsø», er enig i at mobbeproblematikken er for unyansert i politiske uttalelser og i media.

– Forskning viser for eksempel at yngre barn opplever mobbing som kun fysisk aggresjon, mens eldre barn oppfatter også ekskludering som mobbing. Mobbeproblematikken er langt ifra så svart/hvitt som den har blitt presentert. Slik elevundersøkelsen er i dag får vi ikke et godt nok bilde på hvor mange som blir mobbet, ettersom oppfatningen er så forskjellig. Formålet med «Trivsel i Tromsø» er derfor å skape et mer nyansert bilde av problemet, forklarer Egerberg til iTromsø.

IKKE SVART/HVITT: Gunstein Egerberg, stipendiat ved «Trivsel i Tromsø», mener mobbeproblematikken er blitt fremstilt for unyansert i media. Foto: Privat Foto: Anita Arntzen