Men er dette sant? Dette skyldes vel heller gode nordmenn som er tilsluttet Human-Etisk Forbund, og som ikke vil at deres barn skal delta på kristne handlinger. Men barna deres skal ikke ha fri, de skal ha undervisning mens de andre er på gudstjeneste. Resultatet blir at skoler dropper gudstjenester fordi dette blir vanskelig å administrere.

Etter all delingen av denne frykten på Facebook, hadde jeg forventet at kirkene skulle være fulle av mennesker som ville stille opp for den norske kulturen. Men gjør de det?

På Facebook har jeg også sett utsagn som «dump dem i havet, la dem drukne», om flyktninger som med livet som innsats prøver å ta seg over Middelhavet. Er dette utsagn som harmonerer med norsk kultur? Fram til nå har det vel vært slik at en som gjorde en innsats for å berge noen fra å drukne, ble regnet som en helt. Det ble ikke sett verken nasjonalitet eller religion på den som ble reddet, før man ga dem hedersbetegnelsen, «helt».

Men i dag kan man via «møkkaspredning» på Facebook lese at dette er en godhetstyrann. Jeg har aldri hørt om noen som er blitt tyrannisert av godhet. Om det er noen der ute som er blitt det, vil jeg be dem melde seg.

Til og med kjente politikere tillater seg å kalle og mobbe andre politikere med slike ord. De burde kanskje spørre seg hva slags tyranner de selv er.

I «Håvamål», som betyr den høyes (Odins) tale og som stammer fra tida før kristendommen kom til Norge, står det at den som fryser om knærne skal du gi varme, og den som har kommet over fjell, skal du gi mat og klede.

Så allerede i vikingkulturen var de på enkelte områder kommet lenger i medmenneskelighet enn det ser ut for at vi i dag er kommet i vår «egokultur», der ingen av oss så langt har merket noe på egen pengebok, men likevel sitter og gruer for hva som kan skje langt inn i framtida.

Det vi er flinke til i vår kultur, der vi befinner oss på topp i verden, er å se mørkt på framtida. Er dette den kulturen vi skal verne om?