– Det man mister da man bodde i enebolig har vi prøvd å tilføre i dette boligprosjektet. Jeg tror det hjelper på trivselsfaktoren, sier daglig leder Morten Walthinsen i Tromsø Eiendomsutvikling AS.
LES OGSÅ: Byggeboom gir kranmangel (for abonnenter)
Satset på kvalitet
Fortetting med boliger i sentrum er et uttalt politisk mål for byens politikere, i tråd med regjeringens anbefalinger for planlegging av by. Målet er å få ned bilbruken samtidig som tettere by legger bedre til rette for satsing på gåing, sykling og bussbruk. Strandkanten blir trukket fram som ett eksempel på tett arealutnyttelse, med mange relativt små leiligheter, noe som gir mange boliger per dekar.
Det er i underkant av hundre beboere fordelt på 51 leiligheter i de to åtte etasjers høye, grønnfargede blokkene ved sjøkanten. Allerede da prosjektet var på tegnebrettet var det et ønske om å lage noe som skilte seg ut.
– Vi ville gi noe tilbake i form av høy bokvalitet. Folk må kunne kreve litt mer enn bare leiligheten. Vi ville for eksempel ha ordentlige inngansparti i begge blokkene der folk føler at det er hyggelig å komme inn. Det skulle også være følelse av kvalitet å ta heisen, med romslig plass og ikke kjip følelse av billige løsninger.
Ikke bare bomaskin
I leiligheten i første etasje til den ene blokka så utbyggerne at det ikke ville bli optimale forhold for beboerne. Med utsikt rett inn i vareleveringen til Rema 1000-butikken vis av vis, ble det tatt grep før ferdigstillelse. Da kom ideen om å lage fellesarealer til beste for alle beboerne.
– Det ville ikke være noe særlig å ha ei leilighet vendt mot et varemottak, med utsyn til trailere og muligheter for innsyn. I tillegg til fellesgodene trenger beboerne gode bomiljø hvor de kan møtes. De skal ikke bare være på nikk med hverandre i heisen om morgenen, men kunne trene sammen med naboen for å skape tettere bånd og bli kjent med hverandre, i stedet for at det bare skal være en bomaskin, sier Morten Walthinsen.
LES OGSÅ: Tilbyr asylboliger til 10,6 millioner
Den opprinnelige leiligheten ble derfor ombygd til separate treningsrom, verksted og gjesteleilighet. Alle rom og alt utstyr er gratis tilgjengelig for beboerne. Treningsrommet er fullt utstyrt med treningsapparater og TV. I hobbyrommet finnes alt av verktøy, det er arbeidsbenk, skrustikke og trykkluft. Det finnes høytrykksspyler dersom man vil vaske bilen på yttersiden.
– Gjesterommet har hotellstandard og kan brukes dersom man trenger ekstra sengeplass til gjester, sier Walthinsen.
LES OGSÅ: Camilla (35) mistet alt i brannen
Kaiplank ble festbord
Styreleder Audun Kaspersen i SameietPåKanten var en av de første som flyttet inn for halvannet år siden. Han flyttet fra enebolig til leilighet.
– Min opplevelse av å bo her er veldig bra. Gjennom samarbeid med utbygger tidlig i byggeprosessen fikk vi være med å påvirke innholdet i de ulike fellesrommene. I fjor var gjesterommet utleid hundre døgn, sier Kaspersen.
I den andre blokka ble en uteområde i første etasje ombygd og innredet til et fellesareal med kjøkkenkrok, to langbord og stoler. Det påkostete rommet kan både leies til møter, bursdager eller andre sammenkomster som krever stor bordplass.
– Bordplatene er laget av det gamle kaidekket som var har før vi begynte byggingen. Det var et krav fra kommunen at kaia skulle stå, så den er rustet opp, pyntet og forsterket.
LES OGSÅ: Boligkjøpere føler seg lurt etter parkeringskluss (for abonnenter)
Gir noe igjen
Utbyggeren allierte seg med både interiør- og lysdesigner for at prosjektet skulle bli best mulig. Alle fasadene på de to blokkene er dekket med glass i ulike grønnfarger.
– Vi brukte mye penger på å lage den spesielle fasaden, det er ikke noe man gjør til vanlig. Vi har vært med på prosjektet «Strandkanten» fra 1997. Det har vært regelen at fasadekvaliteten på de fremste byggene skal ha et større kvalitetsuttrykk. Det skal ikke bare gi eierne mer igjen for leilighetene, men det skal gi noe igjen til byen og innseilingen, sier Walthinsen.
