I 2011 kom Norsk institutt for forskning om oppvekst (NOVA) med en rapport om unges skolemotivasjon, og den er verdt å ha i bakhodet under den rituelle, årlige debatten om russens moralske forfall. Det har tross alt «aldri vært så ille som i år».

For å ta min egen russetid først: året var 1996, og selvbildet var ikke på topp. Uren hud, hormonell ubalanse og sosial inkompetanse sto på timeplanen hver eneste dag. Russebussen min var ikke-eksisterende, i likhet med det utagerende sexlivet, den utagerende drikkingen og de utagerende vennene.

Les også Egon Holstads kommentar «Årets russ er de verste vi har hatt»

Selv russekortet mitt var en flopp, da jeg i stedet for å skrive noe smart og morsomt, heller gikk for en obskur linje fra en det brasilianske metalbandet Sepultura som mitt motto. På portugisisk. At rødrussen i Narvik i 1996 ikke hadde noen egen russelåt kommer vel heller ikke som noe sjokk, og jeg er ærlig talt usikker på om vi engang hadde det særlig gøy.

Vi var den mest inkompetente årgangen i nyere nordnorsk historie, symbolisert ved at vi ikke klarte noe så grunnleggende som å få ut en russeavis i tide. Legg til at det var minusgrader natt til 17. mai, at jeg egentlig ikke synes øl var noe godt, og jeg innser at jeg var ganske lettet når det hele var over. Lyset i enden av tunnelen er at jeg ikke ser på dagens russ med noen form for nostalgi eller misunnelse.

Som bringer oss tilbake til NOVAs undersøkelse, som tok for seg skolemotivasjonen hos det som nå er årets russ. Det er nedslående lesning. Ikke bare skulker og krangler dagens ungdom mindre enn for tyve år siden, de unge har til og med konkrete planer for fremtiden. Banning er det også blitt mindre av i skolen.

Unge Høyre: «Start russefeiringen etter eksamen»

NOVA kalte selv dette en «positiv utvikling», og spekulerte i at det skyldes at de unges hverdag er «mer institusjonalisert enn før». Dagens russ har nemlig vokst opp med en hverdag som er planlagt og strukturert, fra morgen til kveld av andre enn dem selv, noe som igjen har gjort dem mer «disiplinert, regelstyrt og autoritetstro enn ungdomsskoleelever for rundt 20 år siden». I så fall skulle det bare mangle at årets russ er «verre enn noensinne»- de har tross alt litt å ta igjen!

Andre undersøkelser viser at dagens ungdom drikker mindre, røyker mindre, ruser seg mindre, trener mer og spiser sunnere. Se for dere den trykkokeren som går av når disse ungdommene plutselig settes i en situasjon som russefeiring, hvor virkelighetsflukt og ansvarsfraskrivelse ikke bare er forventet, men nesten påkrevd.

Dagens russ er som utrente og nervevrakede soldater i en uoversiktlig krigssone. Dårlige avgjørelser vil bli tatt. Sivile liv vil kan gå tapt. Det som virkelig burde bekymre oss er tanken på at den konforme og konservative livsstilen mange russ har ført frem til nå er det moderne ungdomsmytteriet, et deprimerende og dystopisk «Opprør 2.0».

Les også ««Russefeiring da og nå – her og der»

Den legendariske anarkisten Emma Goldman, en kvinne som tviholdt på sin kontrære og opprørske natur livet ut, uttalte en gang at hun ikke vil ta del i en revolusjon hun ikke kunne danse til. Hva hun ville tenkt om årets russelåter skal jeg ikke spekulere i, men det er noe ironisk over at det russens musikk som har fått mest oppmerksomhet så langt.

Drøye tekster som mange mener er både kvinnefiendtlige og voldtektsforherligende har satt sinnene i kok hos journalister så vel som enkelte russ, for ikke å glemme politisk snerpete angrep fra «ansvarlige» politikere fra både Høyre og SV. «Det kan jo gå utover karakterene»!

SV-politiker: «Det er på tide å avvikle russetiden»

Som komiker blir jeg ikke støtt av annet enn den totale mangelen på humor i tekstene, og som menneske blir jeg bare støtt av hvor ulidelig jævlig det hele høres ut. Vi snakker om en slags audioutgave av «Rocco og russen», den notoriske pornofilmen som forarget både foreldre og det pornotittende publikum for tolv år siden.

Medias fokus på russelåtene er allikevel ironisk fordi det ikke er russen selv som lager disse tekstene, men godt betalte voksne mennesker, som selv burde vært vokst fra russefeiringen for lenge siden (og dette sier jeg vel vitende om at jeg selv ledet en russedåp for noen år siden). Det er nesten symptomatisk på moderne ungdom at siste skanse for å sjokkere foreldregenerasjonen overlates til andre.

Og om det virkelig eksisterer utbredt kvinnefiendtlighet blant russegutter, så er det selvsagt et alvorlig problem som må tas tak i. For å beholde noen form for tro på menneskeheten må jeg allikevel håpe at tekstene til skapninger som Tix and the Pøssy Project har marginal negativ påvirkningskraft. Seksuell frustrasjon og høy promille er sjelden en oppskrift på harmonisk oppførsel, uansett soundtrack.

Les også: «Ikke fjern russen – Fjern eksamen!»

Denne uken har det også kommet frem at et flertall av rektorer vil endre eller fjerne russetiden. En rektor i Lørenskog foreslo å erstatte russefeiringen med en markering som «elevene og ledelsen ved skolen kan planlegge og gjennomføre sammen». Så spennende! Enkelte voksne vil aldri gi slipp på behovet for å styre hvert aspekt ved ungdommens liv – det er tross alt slik vi holder dem regelstyrt, disiplinert og autoritetstro.

Jeg er bare glad for at det er et helt år til vi igjen må høre at russen er verre enn noen gang.

Dag Sørås er fast gjesteskribent for iTromsø Foto: Jim R. Didriksen