Skattøra: Remiks har gjennomført en plukkanalyse og resultatene viser at private husholdninger i Tromsø har blitt dårligere på søppelsortering. Halvparten av det vi kaster i restavfallet – altså i de hvite posene – kunne vært sortert og plassert i matavfallsposene (grønne), plastavfallsposene (blå), papiravfallsposene (røde) eller posene for papp (oransje).
Best på kompost
Matavfall er det tromsøværingene er flinkest på å få i riktig pose. Her er sorteringen nært perfekt – 98 prosent av innholdet i de grønne posene er matavfall.
– Matavfallet er nesten så bra som det går an! Der er tromsøværingene fantastiske. For så vidt er vi ganske bra på både plast og papir også, forteller Morten Bangås, daglig leder i Remiks Husholdning.
Ingeniør advarer: – Å kaste hageavfall truer naturen
På andreplass kommer nemlig plastavfallet, og etter det igjen papir. Men mange har ikke fått med seg at det er kun drikkekartong som hører hjemme i den oransje posen, og at all annen lettkartong skal i den røde.
– De største feilene tromsøværingene gjør er at 50 prosent av det som kastes i restavfallet kunne vært kastet i andre poser, og at vi kaster annet enn drikkekartonger i de oransje posene. I de oransje posene kaster folk for eksempel pizzaesker og annen lettkartong – som det for så vidt er nærliggende å tro at skal i den posen. Men drikkekartongene er en blanding av plast og kartong, og da blir det feil med annen papp, sier Bangås.
Han tror sistnevnte beror på en misforståelse, som i stor grad kommer av at man har byttet på både farge og innhold i posene gjennom årene.
Rekordinteresse for årets ryddeaksjon
Slurv
– Når det gjelder restavfallet tror jeg det handler litt om slurv, men også om at mange er redde for å kaste søpla feil, og derfor kaster de det i restavfallet heller. Man ødelegger ikke noe ved å kaste papir og plast i restavfallet, men det fører til at det blir mindre råstoff som gjenvinnes. Kaster man derimot for eksempel glass eller mat i plastavfallet, så ødelegger man.
De beste tipsene for å gjøre hjemmet klart til våren (pluss)
Restavfallet brennes og det er kostbart for Remiks å brenne råstoffer som heller kunne blitt gjenvunnet.
– Nå materialgjenvinner vi cirka 40 prosent av alt avfallet vi tar inn. I løpet av 2040 skal vi være oppe i 60 prosent, forteller Bangås.
Dersom alle hadde sortert helt korrekt hadde det ført til en besparelse på mellom åtte og ti millioner kroner i året på renovasjonsgebyr.