En dame i 40-årene er dømt i Nord-Troms tingrett for trygdesvindel.

I tiden fra 12. august 2004 til 31. mars 2014, forledet hun Tromsø trygdekontor, senere Nav, til å utbetale til seg ulike stønader som enslig forsørger med totalt 993.022 kroner og hun er nå dømt til å betale en erstatning til Nav på 965.862 kroner, fordi det fra bedrageribeløpet er det gjort et fradrag på kr 27.160 som kvinnen har tilbakebetalt.

Hun ble også dømt til 10 måneder i fengsel.

Bodde med faren

Damen har ved flere tilfeller hevdet at hun bodde alene med sine to barn, mens hun i realiteten bodde sammen med barnefaren i flere forskjellige leiligheter i perioden.

Hun fikk dermed blant annet ytelser som utvidet barnetrygd, overgangsstønad, ekstra småbarnstillegg, bidragsforskudd og stønad til barnetilsyn.

Både på søknadsskjemaer, meldeskjema og i samtaler med Nav, har damen oppgitt falsk forklaring om at hun ikke bodde sammen med barnas far.

Ikke troverdig test

Retten mottok forklaring fra syv vitner.

I domfeltes forklaring, forsøkte hun å forklare at de var kjærester en periode, men gjorde det slutt da han fikk en straffesak mot seg i 2004, som gjorde at han ble dømt til fengsel i to år og fire måneder.

Ifølge kvinnen ønsket hun ikke å bo med han, på grunn av tilknytning til rusmiljøet og ifølge kvinnen var det først i 2012, etter han hadde avlagt negative rusprøver i en periode at de ble sammen igjen.

Hun mente også det var usikkerhet om han var far til det andre barnet og at det ble klart etter DNA-test i 2008, noe verken hennes egen mor eller barnefaren kjente til.

Vitner og bankkort

Den domfeltes mor og barnefaren støttet opp om forklaringen om at paret først ble samboere i 2012. Han hadde bostedsadresse utenfor Tromsø, men forklarte i retten at han ofte oppholdt seg i byen, men kun var sammen med kvinnen og barna i kortere perioder.

Men retten så det slik at forklaringene fra kvinnen og barnefaren om omfanget av samlivet ikke fremsto som troverdige. Det ble blant annet bekreftet gjennom andre vitner. Samlet sett fant retten det bevist ut over enhver rimelig tvil at kvinnen handlet bevisst og for å oppnå utbetalinger hun visste hun ikke hadde krav på.

I tillegg til øyenvitner, hadde mannens kontoutskrifter vist at bankkortet hovedsakelig var brukt i Tromsø og nesten aldri der han hadde folkeregistrert adresse. Kortet var også begrenset i bruk i Tromsø, noe retten mener svarte til at kvinnen og barnefaren hadde felles økonomi i den forstand at de har delt på de ulike utgiftene en familie normalt har.