Som iTromsø skrev i mai vil eieren av Bispegården, Clemens Eiendom AS, bygge fire-fem boliger på bispegårdstomten. I forbindelse med oppstart av reguleringsplanarbeidet for Bispegården tar Fortidsminneforeningen i Tromsø nå til orde for å gi både Bispegården og eiendommen rundt vernestatus.
– Bispegården har en sentral plassering så vel geografisk som i Tromsø-folks bevissthet, mener foreningen.
Ses i sammenheng
Allerede i oktober 2015 sendte foreningen inn et forslag om bevaring til kommunen.
– Bygget har i dag ingen formell status, men vi anser byggets arkitektoniske og historiske betydning som høy, og anbefaler bygget avsatt til bevaring. Vi foreslår også at tomten avsettes til bevaring, heter det i forslaget signert Fortidsminneforeningens lokallagsleder, Jos Kögeler.
I svaret de fikk fra Byutvikling før jul vises det til at eieren har fremmet en byggesak med fortetting på deler av eiendommen. Byutvikling velger derfor å se både spørsmålet om bevaring og fortetting under ett.
– Byutviklings faglige standpunkt er at hovedformålet med en regulering av Bispegården og eiendommen rundt, vil være en bevaring av bygningen og den monumentale plassering i landskapet, heter der i svaret.
Siste statsråd
Nå lanserer Fortidsminneforeningen verneforslaget sitt på nytt. De viser til at Bispegården ble oppført i 1925 som bolig og kontor for biskopen i Hålogaland Bispedømme, som det het den gang.De siste årene har bygningen bare vært brukt til kontorer for Nord-Hålogaland Bispedømme.
7. juni 1940 ble et siste statsråd avholdt i Bispegården i forbindelse med kongehusets flukt til England.
– Dette har vært med på å gi Bispegården en plass i Tromsø-folks historiske bevissthet, mener Fortidsminneforeningen.
Hageplaner
Da bygningen ble restaurert og ombygd i 2011, ble flere rom i første etasje tilbakeført til sin opprinnelige form, basert på de historiske hendelsene.
– Bispegårdens kontinuerlige funksjon, sjeldenhet og alder øker byggets verdi, men især de historiske hendelser gir bygget stor symbolverdi og identitet, som vi mener gjør det bevaringsverdig ut over en lokal kontekst, heter det i Fortidsminneforeningens innspill til reguleringsplanen.
Foreningen håper hageanlegget, som i sin tid prydet eiendommen og som det finnes tegninger av, blir tilbakeført helt eller delvis. I forbindelse med boligplanene har eieren også planer for hagen.
– Vi vil forskjønne tomtearealet rundt Bispegården ved å lage en hageplan/beplanting for hele eiendommen, sa prosjektsjef Roar Andersen i Clemens Eiendom til iTromsø i mai.
