Kun Fremskrittspartiet stemte mot innføring av bompenger som metode for å få inn opp mot 400 millioner kroner - resten av kommunestyrets ni partier mente at bompenger var den enest saliggjørende metoden for å skaffe penger til veie.

- Brukerbetaling er nødvendig for å få på plass en bymiljavtale med staten, vi må nemlig betale halvparten av kostnadene for opprustning av veinettet, gang- og sykkelveier og kollektivsatsninger, sier SVs Ingrid Marie Kielland.

Håndbok

Saken ble vedtatt da det såkalte Transportnett Tromsø (TNT) ble debattert. TNT skal være Tromsøs «håndbok» for hvordan man skal oppfylle statlige krav for å få bymiljøpenger.

Det andre tiltaket som må på plass er stans i veksten i privatbilisme - og også her mener flertallet at bompenger er veien å gå.

- Trafikkveksten er faktisk større enn befolkningsveksten her i Tromsø. Det må vi gjøre noe med, sier byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg.

Hun sier at vedtaket i kommunestyret skal brukes som grunnlag for det videre arbeidet i styringsgruppa for TNT som har sitt første møte allerede torsdag i neste uke.

– Nå skal vi begynne med arbeidet med å finne ut hvordan vi praktisk skal innføre bompenger. Det er et arbeid som vi planlegger å ha ferdig i løpet av 2016, sier Ramberg.

Bred forankring

Arbeidet i styringsgruppa skal munne ut i et forslag på nivå på avgiften, tidsavgrensning, maks antall betalinger, om det skal være forskjell i avgiften avhengig av tidspunkt på døgnet – og om det skal være fritak eller rabatter for miljøbiler.

– I dette arbeidet ønsker vi også å involvere samtlige politiske partier i kommunestyret – også dem som stemte mot innføringen. Det for å få best mulig løsninger, sier Ramberg.

Vedtaket om bompenger ble fattet etter en lang debatt. Ikke alle var like entusiastiske til vedtaket – selv om man til slutt støttet innføringen.

– Folk i Tromsø skjønner at man må betale for å få resultater, og det er også noe vi er vant til historisk. Men å hente inn 400 millioner kroner i Tromsø – det er for høyt for Tromsø, og vi må kanskje redusere ambisjonene, sier Høyres Øyvind Hilmarsen.

Ikke velkommen

Venstres Morten Skandfer sier at man må få til en ordning som ikke rammer enkeltgrupper for hardt.

– Kanskje må man se på Harstad, der tar man betalt for maks 60 passeringer i måneden, og man betaler 12 kroner per passering, sier han.

SVs Ingrid Marie Kielland var også opptatt av at det ikke blir skjev belastning av avgiften.

– Vi må lage ordninger som både har en sosial og en geografisk rettferdighet. Vi kan ikke lage ordninger der enkelte grupper blir skjermet mens andre må betale uhensiktsmessig mye, sier hun.

Ragni Løkholm Ramberg sier at 400 millioner kroner ikke er et absolutt tall, men en beregning som er basert på et estimert behov for veiinvestering og kollektivsatsinger.

– 400 millioner kroner per år er et maksbelløp. Investeringsbehovet er på cirka åtte milliarder kroner, og miljøbyavtalene legger opp til at vi må betale halvparten, sier hun.