I år er siste året at den gamle livbåten fra DS «Lyngen» som brukes i herreklassen kan benyttes.

Man har spøkt med at det den bare flyter av gammel vane, holdt sammen av adskillige malingslag, så nå kan det kanskje være på tide at den får hvile etter 94 års tjeneste.

Rodde i lufta

– Så hvis noen i publikum føler seg kallet til å sponse, tar vi gjerne imot hjelp, sier speaker Per-Wiggo Skarpsvärd Jørgensen skamløst over høyttaleranlegget.

Yret preger de oppmøtte i liten grad, til tross for at det er av typen som trenger seg inn overalt. Mange skulle nok ønske at kostymesminke var mer vannfast. På Team Shrek har dragen – Hennie Fredriksen – vært så lur å kle på seg i et heldekkende kostyme.

– Dette er jo fint vær! Det er bedre enn i fjor, da rodde vi i lufta på den ene sida, ler hun.

BARNEVENNLIG: Joakim Odinson, Hennie Fredriksen, Bjarne Davidsen og Sofie Søderholm går for gull med sine Shrek-inspirerte kostymer. I fjor havnet de på andreplass i kostymeklassen som minions.

Pådriver

– Enn hva får dere til å stille opp i livbåtkapproinga når det er slik?

– Det er Hennie, svarer Joakim Odinson kjapt. Hans grønne Shrek-tryne har begynt å bære preg av yrregnet.

Dette er andre året de deltar og det kan virke som om de kreative ambisjonene er høyere enn de sportslige.

– I fjor kom vi på andreplass for kostyme, så i år går vi for gull, sier Fredriksen.

– Da var vi minions, vi går for barnevennlig tema, skyter Ida Marie Hansen Bergland inn. I motsetning til Shrek som begynner å bli ganske utvasket, er hennes Pus med støvler-sminke fremdeles like sylskarp.

FIONA OG PUS: Søstrene Ida Marie Hansen Bergland og May Isabel Hansen var ikke tilstede da vi tok bilde av Shrek og gjengen, men poserte gladelig da vi fikk sporet dem opp.

«Ikke så aller verst»

Latteren sitter løst blant de oppmøte og det er tydelig at selv om forholdene ikke helt legger opp til det, ønsker folket seg en folkefest her i Torghuken. Her nord har innstillinga mye å si.

– Dette er et brukbart arrangement. Underholdninga er ikke så aller verst, sier Kyrre Kristoffersen med et lurt smil.

Han er gammel nok til å ha fått med seg alle roregattaene siden den startet opp i 1952.

– Det har jeg bare lyktes sånn delvis i, avkrefter han kjapt.

Så mens lag etter lag tar plass for å levere sitt bidrag til den 64. roregattaen – eller livbåtkapproinga, kjært barn har mange navn, ser Jørgensen over publikum og leverer en siste kommentar over været.

– Litt regn er bare bra. Det roer gemyttene.