Til tross for sanksjoner og et kaldere politisk klima mellom Russland og Vesten de siste årene, har Barentssamarbeidet og bilaterale relasjoner på lokalt og regionalt nivå i nord fortsatt relativt ufortrødent. Som en organisasjon for unge med interesse for utenriks- og sikkerhetspolitikk ønsket YATA Tromsø et bedre grunnlag for å forstå relasjonene mellom Norge og Russland i nord. Vi dro derfor på en ukelang studietur til Murmansk, verdens største by nord for polarsirkelen med rundt 300.000 innbyggere, vel 3 timer fra norskegrensa.
Vi ble invitert til Russland av Murmansk Arctic State University for å diskutere felles prosjekter med studenter der. Flere av dem hadde vært i Norge før enten på utveksling eller studietur, og vi utvekslet derfor erfaringer om internasjonalt ungdomssamarbeid. Vi besøkte organisasjonen “Priroda i Molodezj”, som har tett samarbeid med Natur og Ungdom i Norge. De har flyttet fokus fra atomkraft til mer praktisk håndterbare problemstillinger som resirkulering, hvor de både arrangerer innsamling og kjører holdningskampanjer. De kunne fortelle at de møter større aksept og positive holdninger blant befolkningen siden de begynte med dette.
Det norske generalkonsulatet i Murmansk er en av de største norske utenriksstasjonene. Konsul Jørgen Holten Jørgensen fortalte at mens de fleste nordmenn forbinder Kolahalvøya med atomkraftverk og forurensning, får russere assosiasjoner til ren natur og villmark. Fordi Kolahalvøya er så enorm, og størsteparten av befolkningen er konsentrert rundt jernbanelinjen som går sørover fra Murmansk, er det siste nærmest sannheten, fikk vi vite. Vi ble også tatt varmt imot hos BR Electronics, et datterselskap av Barel AS i Kirkenes, og et godt eksempel på levende norsk-russisk næringssamarbeid. De har spesialisert seg på produksjon av nødlys for fly, skip, plattformer osv. Komponentene sendes fra Kirkenes, før de settes sammen i Murmansk og sendes tilbake til Kirkenes og derfra ut i verden.
Murmansk er en studentby, og vi ville få bedre oversikt over hvilke studentorganisasjoner og aktiviteter som finnes, derfor besøkte vi et senter for studenter hvor vi møtte Studentrådet for Murmansk by. Begge organiserer en rekke ulike aktiviteter, for eksempel veldedighetsarbeid, patriotiske aktiviteter, selskaper og andre sosiale arrangement. De to hovedprosjektene deres er kåring av årets beste student og beste studentorganisasjon. Som i Norge, er disse organisasjonene drevet av studentene på frivillig basis, men med offentlig støtte. Senere deltok vi på et seminar i regi av Norsk-russisk handelskammer, med innlegg fra politikere, bedriftsledere, og andre med erfaring innenfor norsk-russiske relasjoner. Det var særlig interessant å høre journalisten Halvor Tjønn forklare ulike virkelighetsoppfatninger mellom nordmenn og russere, og ministeren for økonomi og industri i Murmansk fylke snakke om utviklingsplaner fra regionale myndigheters side.
Sammen med representanter fra Studentrådet besøkte vi Barentssekretariatets Murmansk-kontor og Barents Youth Cooperation Office. Det var veldig nyttig å få informasjon om hva slags hjelp man kan få til å organisere norsk-russiske prosjekter, og bli inspirert av gode eksempler. Etter en intens uke var det dessverre tid for å vende nesa mot Norge igjen. På reisen hjem ble det god tid til refleksjon over turen, og alle var enig om at det hadde vært en bra tur på alle måter. Vi har så absolutt lært mye om norsk-russiske relasjoner i nord, fått kontakter i Murmansk, diskutert prosjektideer, opplevd en liten bit av Russland, og blitt et mer sammensveiset styre. Russland er et eget sted som det heter, annerledes og nærme på samme tid, men definitivt verdt å bli kjent med. Dette besøket var bare starten, nå ser vi ser fram til fortsettelsen.
Turen ble gjort mulig takket være finansiell støtte fra Barentssekretariatet.
