I femte etasje i Tromsø rådhus henger et maleri av Tromsø som ble malt i 1922 av B. Paulsen. Det snart hundre år gamle maleriet ble for 11 år siden donert til byen av norsk-amerikanske Florence Ford Gerrard som har eid maleriet siden 1967. Etter å ha hatt maleriet hjemme hos seg i Hiwassee, Georgia en halv livstid, er hun for første gang i Tromsø for å gjenforenes med maleriet hun ga fra seg. Hun forteller at maleriet har hatt en livlig historie.
Overrakt av tromsøværing
– Jeg jobbet i en butikk i West Palm Beach i Florida da en av våre faste kunder kom inn i butikken og ga meg maleriet. Han var opprinnelig fra Tromsø, og hadde nok tatt med seg maleriet når han flyttet til Amerika. Han ønsket at maleriet hans skulle være i norsk eierskap, og siden begge mine foreldre er norsk, ga han det til meg. Dette var i 1967. Deretter hang det hjemme hos meg over peisen i over 40 år. Men i 2005 begynte jeg å bli gammel og jeg hadde en idé om at bildet burde være der det hører hjemme, nemlig i Tromsø. Maleriet skulle ikke bare støve ned og forsvinne i historien. Jeg sendte et brev til daværende ordfører (Herman Kristoffersen journ.anm.) og spurte om han ville ha bildet, og det ville han.
Siste mulighet til besøk
Gerrard skulle egentlig komme til Tromsø og overrekke kunstverket i 2005, men helsa stoppet henne.
– På grunn av problemer med hofta fikk jeg ikke reist. Jeg synes det var veldig synd. Så i fjor kom jeg over cruiseskipet National Geographic Orion som skulle til Tromsø. Da skjønte jeg at dette er den siste muligheten jeg får til å besøke byen som har vært med meg gjennom halve livet, og for å se maleriet igjen, sier hun.
På gråten
Hun synes det er sterkt å besøke byen hun kun har lært å kjenne gjennom penselstrøk.
– Det er så jeg får lyst til å gråte. Bildet av byen har vært i livet mitt så lenge, og det er sterkt å endelig være her. Det er som en vakker sirkelkomposisjon. Maleriet ble tatt med ut i verden for mange herrens år siden, og nå er det hjemme i byen igjen.
Tatt imot av ordføreren
Når cruiseskipet la til kai var det ordføreren som tok imot Gerrard og følget. Hun legger ikke skjul på at hun synes det er stas med en formell mottakelse.
– De andre på cruiseskipet var bra misunnelig for at vi ble mottatt av ordføreren. Hvor ofte er det ordføreren som tar imot deg når du besøker en by, spør Gerrard.
– Ordføreren tok oss imot når skipet la til kai, og har tatt oss med på kaffe og småkaker på kontoret før hun viste oss maleriet og skal ta oss med rundt i byen. Ordføreren er hyggelig, varm og sympatisk. Dere er heldig som har en slik ordfører, sier Gerrard. Hun er som Meryl Streep, legger familievenn Ron Friedman til.
Selv synes Røymo det er en fryd å ta imot besøket.
– Det er storartet og en glede å ta dem imot. Tromsø har vært en del av livet deres i så mange år, over peisen og pianoet. Det er så raust av Florence å tenke at maleriet hører til her i Tromsø, sier Røymo.
Sporty 91-åring.
Det har også vært tid til moro og mannfolk på turen for 91-åringen.
– Jeg var på kajakktur for noen dager siden. Det trengtes fire mann for å få meg inn og ut av båten. Jeg elsket hvert sekund av det, forteller den sporty 91-åringen som synes mennene var like spennende som kajakkturen.
Røymo forteller at hun skal installere en plakett under maleriet hvor det står at bildet ble donert av Florence Ford Gerrard.