– Siden jeg ikke var der, mens mange av vennene mine var der, følte jeg at det var min jobb var å støtte dem og å bidra til å ta tilbake øya, forteller Runar Kjellstad Nygård (24) fra Tromsø. Han er medlem i AUF, og var på Utøya dagen før terroren.

– Jeg jobbet som politisk rådgiver for AUF i to år etter 22. juli, og fikk på den måten mulighet til å være nært på og å bidra. Både med å være til stede for folk, men også med å fysisk bygge opp øya. Jeg har gått byggfag på Kvaløya VGS, så jeg har tilbrakt mye tid på Utøya med å fikse alt fra tak på garasjer og skolestua. Jeg var også ansvarlig for å arrangere minnemarkeringen for AUF to år etter terroren, sier han.

Ubehagelig

Ubehaget har likevel ikke sluppet taket.

– Samtidig med alt det positivet, har det vært veldig spesielt å jobbe på Utøya. Det å klippe gresset på kjærlighetsstien med en svær bråkete maskin når man vet om alle som mistet livet sitt der. Det føles som om man går i terroristens fotspor. Derfor har jeg bevisst gått motsatt vei når jeg har glippet gresset langs stien, forteller Nygård.

Ikke noe snapchat

Fem år etterpå lurer Nygård på hvordan ting hadde vært om kompisene han mistet fremdeles hadde vært i livet.

– Tenk, Snapchat var ikke oppfunnet i 2011. Det er så rart at det er så lenge siden. Det hender jeg lurer på hva slags snaps de ville sendt. Anders (Kristiansen) hadde nok sendt mye morsomt når han kjedet seg på møter. Gunnar (Linaker) ville derimot synes at Pokémon GO er skikkelig teit. De kommer aldri til å bli borte fra minnet, selv om de ikke preger hverdagen like mye som de gjorde, forteller Nygård.

Drar på hytta med kjæresten

– 22. juli er vanligvis en dag som suger meg for energi. Vanligvis drar jeg på de ulike minnearrangementene, men i år skal jeg gjøre noe annerledes. Jeg drar på hytta med kjæresten min og familien hennes. Så kan jeg heller dra på AUFs sommerleir senere i år.

21. JULI: Runar Kjellstad Nygård i debatt for Elevorganisasjonen på Utøya dagen før terrorangrepet. Foto: AUF