Færingen fra Åfjord i Trøndelag står ennå trygt på land etter at den kom til Tromsø tidligere i sommer, nærmest som er vrakgods. For eieren Per Eliassen er båten arvegods etter faren, som igjen fikk den av sin far.
– Bestefar kjøpte den rundt 1895, gjetter jeg på. Etter hvert overtok sønnene hans båten, en av dem var min far. Jeg fikk båten i 1955, da jeg var 7–8 år gammel, forteller Eliassen.
Les også: Storsuksess for ny byhavn i Tromsø
«Museumsgjenstand»
Han er oppvokst i Trondheim, men alt av skoleferier ble tilbrakt på Frøya, med både seifiske, sildefiske og krabbefiske i høstferien. Eliassen gjorde siden tromsøværing av seg og jobbet mange år som journalist og redaktør i Bladet Tromsø, inntil han ble pensjonist. I 1962 ble robåten satt i et naust på Frøya, og har stått der siden.
I fjor begynte han å sysle med tanken om å få båten fraktet nordover. 18. juni ankom den Tromsø med en fraktebåt. Det var et heller trist syn som møtte Eliassen.
– Båten var sliten og jævlig. De som losset båten spurte om det var jeg som skulle ha den museumsgjenstanden.
50–60 år i et tørt naust hadde satt sine tydelige spor, men det tok ikke motet fra båtentusiasten Per Eliassen. Han har alltid hatt en forkjærlighet for båter, de har riktignok vært i plast dem han har hatt, og han har seilt norskekysten opp og ned mange ganger.
Les også: Nå skal denne fergekaia rives
Tjærelukt
Uten naust på sommerstedet på Sommarøy måtte han bygge seg et overbygg med presenninger, for å stå tørt når gammelt trevirke skulle håndteres. Han har ikke tall på hvor mange timer som har gått med, med han har stort sett arbeidet hver dag med båten siden han fikk den nordover.
– Først måtte jeg skrape båten utvendig og innvendig for gammel maling og tjære. Jeg måtte skifte alt av skvettbord, skottreggel og esing. Alle toftene er nye, og jeg måtte reparere årene. Jeg har malt båten med linoljemaling som jeg har blandet selv, og smurt den med milebrent tjære. Det lukta så mye tjære at turistene på Sommarøy reagerte, sier Per Eliassen.
Les også: BBC med innslag om nordlysfrelst familie
Etterlyser råseil
Det spesielle med færingen er at det er en robåt med to par årer. Per Eliassens båt er tillegg en to og et halvt roms færing som kan utstyres med mast og seil. Masta har han, men han jakter et råseil.
– Båten var rigget for råseil da de brukte den. Jeg har originalmasta, det hadde vært artig om jeg klarte å finnet et råseil. Jeg vet ikke om det er noen som kan ha det i Tromsø. Om det er noen som selger seilduk, kan jeg også lage et seil til å ha foran i båten.
Nå gleder han seg bare til å få vann under kjølen på færingen og testet de fantastiske roegenskapene, som båttypen er viden kjent for. Først må den bare trutne.
– Det skal bli herlig å få den på sjøen. Etter er par dager er den ferdigtrutna. Det finnes ikke bedre båt å ro. Jeg har en 17 fots Rana-båt med 30 hestekrefters motor, men det er noe helt annet med en trebåt. Jeg husker da jeg rodde båten som liten at det bestandig var motvind.