I forsknings- og utdanningsmeldingen for 2015 fremkommer det at Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, ligger høyt oppe når det kommer til stryk på eksamen. Rapporten ble behandlet av universitetsstyret på et møte 16. juni, for halvannen måned siden.

Ifølge DBH, database for statistikk om høgre utdanning, hadde UiT en strykprosent på 8,7 i 2015. Sammenlignet med NTNU, UMB, UiA, UiB, UN, UiO, UiS, HiH og HiN, er UiT ganske høyt oppe. Kun HiN, UiS og UN kommer dårligere ut, med henholdsvis 9,2, 10 og 10 prosent.

– Vi ser på utviklingen at vi har en høyere strykprosent. Så kommer det litt an på hvordan man ser på det: Man kan si at det sier noe om kandidatenes kvalitet når de starter, men man må også ha fokus på hvordan man jobber med karaktersettingen, sier studiedirektør ved UiT, Heidi Adolfsen.

Ulik karakterpraksis

Best ut kommer UiB med 5,7 prosent, etterfulgt av UiO med 6 prosent. Strykprosenten har ved UiT ligget og vippet på det samme nivået de siste seks årene: På rundt 9 prosent.

– Det er nok sammensatte årsaker til at det er sånn. Isolert sett gir jo stryk uttrykk for at kvaliteten på besvarelsen er dårlig. samtidig kan det hende man opererer med strengere praksis i karaktersettingen. Det er noe man jobber med på nasjonalt nivå, for man vil jo ha lik praksis når det kommer til det, sier Adolfsen.

Realfag og helse verst

Ansvaret for fastsetting av karakterer ligger ute i fagmiljøene, noe som ifølge studiedirektøren gjør det utfordrende å få en lik vurdering av alle studentene. Det tror hun er en medvirkende faktor som bidrar til forskjellene mellom fakultetene.

På UiT er det to fakulteter som skiller seg klart ut: Fakultetet for naturvitenskap og teknologi, som har høyest strykprosent med hele 12,3 prosent, og det helsevitenskapelige fakultet, som følger like bak med 10,7 prosent.

– Det er variasjon i studieprogrammene, særlig på helsefag er det stor bredde. Vi vet at realfag er den store bøygen for mange, og det er det jo på de to studiene med høyest strykprosent, opplyser Adolfsen.

NT-fakultetet har ligget høyest oppe blant alle UiTs fakulteter siden 2009, som er det første året rapporten daterer statistikk for.

På den andre enden av skalaen, er det kunstfaglige fakultetet med kun 3,6 prosent og det juridiske fakultetet med 4,4 prosent.

– Kunstfakultetet har mye en-til-en-oppfølging av studentene. men det er ellers vanskelig å se noen sammenhenger. Det har mye med organisering og oppfølging å gjøre, for eksempel når det kommer til bruk av eksterne sensorer og så videre, sier Adolfsen.