Storgata: Temperaturen på vannet som skal renne gjennom fjernvarmerørene vil ligge på mellom 80 og 120 grader og skal gi varme til boliger og næringsbygg. I disse dager er gravingen i sentrum i full gang, og i ukene og månedene fremover skal det legges rør gjennom hele Storgata og videre langs Strandveien til Strandkanten.
– Ambisjonen er at vi i løpet av året har lagt rør fram til Strandkanten, sier Trude Ørpetvedt.
Les også: Kortere vei for restavfallet
Storinvestering
I vinter begynte hun i jobben som daglig leder for Kvitebjørn Varme, som investerer en halv milliard kroner i Tromsø.
– Det er artig at privat kapital gjør store investeringer her. Jeg er stolt over å være med på dette kjempeløftet for Tromsø og miljøet. Det er ikke ofte man får sjansen til å få være med på et så stort prosjekt, sier Ørpetvedt.
Kvitebjørn Varme leverer i dag vannbåren varme til Breivikaområdet, blant annet til Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet i Tromsø, Tinghuset, idrettshallene, Fylkeshuset, Hålogaland Teater, Strandkanten og Langnes/Håpet. Etter hvert vil også Sydspissen, Åsgård og Workinntoppen få tilgang på fjernvarme.
Kvitebjørn investerer 250 millioner kroner i forbrenningsanlegg og 250 millioner kroner i fjernvarmenettet. Ferdig utbygd skal det kunne levere over 160 GWh, som tilsvarer et varmeforbruk til over 12.000 boliger.
Skryter av kommunen
Spørsmål om forbrenningsanlegg i Tromsø har vært diskutert i årtier og Ørpetvedt er glad det er politisk oppslutning om anlegget de bygger. Hun ble headhuntet til sjefsjobben i Kvitebjørn Varme, og er ikke helt ukjent med håndtering av avfall, som blir en viktig bestanddel i energien som skal produseres.
– Jeg jobbet åtte år i avfallsbransjen i Finnmark og Trondheim før jeg kom til Tromsø. Jeg vil skryte av Tromsø kommune. De er en fantastisk bidragsyter til at vi kan fullføre anlegget og at de ønsker bruk av fjernvarme. Tromsø kommune bruker fjernvarme i en rekke bygg i dag og flere sentrale bygg til kommunen knytter seg trolig til under utbyggingen.
For tiden graves det og legges fjernvarmerør på rundt åtte steder i Tromsø. Siden arbeidet startet i fjor sommer er det lagt rundt 12 kilometer med rør og gravd seks kilometer grøft. Et gravelag med to gravemaskiner og en lastebil klarer å legge mellom 50 og 100 meter rør i uka, avhengig av grøfteforholdene.
Prøvedrift i november
Det arbeides for fullt med å få koble rørene fra Breivika til fjernvarmeanlegget på Skattøra. Det er her de største mottakerne av fjernvarme er, som UiT – Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Planen er at vi skal koble sammen sentralen i Breivika og Skattøra før forbrenningsanlegget på Skattøra starter prøvedrift i november. 1. april neste år skal fjernvarmeanlegget være helt ferdig utbygd.
Med det rørnettet som nå legges vil det være mulig for fremtidige kunder, det være seg næringsbygg eller boliger, å knytte seg til.
– Vi arbeider med rundt 60 nye kunder, og det kommer flere etter hvert som vi nærmer oss deres områder, sier Trude Ørpetvedt.
