– I stedet for å sende det brennbare restavfallet på veien i trailer hovedsakelig til Sverige, vil det snart kunne sendes på transportbånd fra vårt anlegg til forbrenningsanlegget ved siden av, sier direktør Bård Jørgensen i Remiks.

Litt over halvparten av alt avfallet Remiks får inn går til energigjenvinning, mens resten kan brukes til materialgjenvinning. I stedet for å pakke restavfallet i baller og transportere det til Sverige, kan det snart brennes og gi energi lokalt.

– I tillegg til miljøgevinsten med at vi slipper å sende i snitt fem vogntog om dagen, som utgjør to millioner kjørte kilometer i året, får vi tilgang til fjernvarme. Forbrenningsanlegget og rørnettet er veldig positivt fordi det kompletterer avfallsbehandlingssystemet i Tromsø og regionen.

For Remiks er alt avfall som ikke går til materialgjenvinning en stor utgiftspost. For å bli kvitt restavfallet må Remiks betale for behandlingen i svenske forbrenningsanlegg. Det må de også gjøre når det overtas av Kvitebjørn Varme.

– Men det dyreste og minst miljøvennlige er å sende det av gårde, det er transporten som koster mest. Et forbrenningsanlegg i Tromsø er en gammel drøm. Mitt utgangspunkt er at så mye av avfallet som mulig bør utnyttes til materialgjenvinning, og resten til lokal energiproduksjon, avslutter Bård Jørgensen.