SENTRUM: Det er flere år siden strafferammen for såkalte bevisstløsvoldtekter ble hevet fra seks til ti års fengsel. Når strafferammen er mer enn seks års fengsel har en person som er dømt i tingretten krav på ny behandling av saken i lagmannsretten med jury, hvis han anker.

– Den klare tendensen i Troms og Finnmark er at vi får en dom i tingretten, men når vi kommer til lagretten så er dette fullstendig uforutsigbart, sier Fause.

Svarer nei

– Hvis man tenker statistikk, ser vi at lagretten ofte svarer nei på skyldspørsmålet i denne typen saker, og det er mange frifinnelser. Den frustrasjonen som nå viser seg i media har vi kjent på i mange år, sier førstestatsadvokaten.

Fause ønsker ikke å kommentere den konkrete saken fra Hemsedal, men mener at saken illustrerer en del av utfordringene påtalemyndigheten opplever jevnlig.

– Det er rett og slett fryktelig vanskelig å få en dom i bevisstløsvoldtekter i lagretten, sier han.

Statsadvokaten holder likevel fast på terskelen for å ta ut tiltale.

– Den praktiske konsekvensen av skjerpelser av strafferammene for såkalt bevisstløshetsvoldtekt, er at noen blir domfelt til fengsel i fire år, men enda flere har blitt frikjent, sier Fause.

Han understreker at han ikke ønsker å mene noe om den gjeldende lovgivningen, men ønsker å forklare hvordan denne fungerer i praksis.

– Komplett uforståelig

I fjor bestemte Stortinget at juryordningen som i dag brukes i lagmannsretten skal fjernes. Lovendringen vil si at det i fremtiden skal være stor meddomsrett i alle saker hvor det tidligere var jury. Hvor vidt sammensetningen blir tre fagdommere og fire meddommere eller to fagdommere og fem meddommere tror ikke Fause spiller så stor rolle.

– Det viktigste er at vi får begrunnede dommer på voldtektssaker, alvorlige seksuelle overgrep mot barn, alvorlige narkotikaforbrytelser og drap. For meg har det vært komplett uforståelig at man kan få en promilledom begrunnet i en velskrevet dom, mens man i en drapssak kun står overfor ja eller nei, sier Fause.

Han tror at det spesielt i voldtektssaker er vanskelig for meddommere å si hvor «voldtektsgrensen», altså grensen mellom skyld og uskyld, går.

– Jeg tror det er en psykologisk utfordrende for meddommere å konkret trekke grensen mellom et ellers lovlig samleie mellom to voksne personer, hvor begge er alkoholpåvirket, på den ene siden og en straffbar voldtekt på den andre. Man stilles på en måte ovenfor en konkret vurdering i form av en glidende skala hvor man på den ene siden skal vurdere å domfelle en ellers ustraffet ung mann – med fire års fengsel som konsekvens – og på den andre siden kan frifinne.

Sosiale medier

I kjølvannet av at dommen fra Borgarting lagmannsrett, hvor tre menn ble frikjent for å ha voldtatt en 18 år gammel kvinne, har mange tatt til sosiale medier for å gi uttrykk for sin frustrasjon over dommen. Flere tusen har delt statuser og bilder som identifiserer både de frikjente mennene og meddommerne som gikk inn for frifinnelse.

Førstestatsadvokaten ønsker ikke å uttale seg rundt spørsmålet om det er straffbart å dele slik informasjon videre på sosiale medier.

– Årsaken til at jeg ikke kan si noe om det er at det kan oppstå anmeldelser og søksmål rundt dette senere, og da ønsker jeg ikke å ha uttalt meg om det i forkant. Det jeg imidlertid kan si er at dette ikke er et fenomen jeg kan huske at vi har tatt opp her tidligere, sier Fause.