Anett Beatrix Osnes Fause, førsteamanuensis ved det juridiske fakultet på UiT–Norges arktiske universitet, forklarer at personopplysningsloven ikke gjelder når den som deler personopplysninger gjør det som privatperson.
Saken fortsetter under bildet.
– Det er et stykke opp til den straffbare terskelen rundt dette, så det er fortsatt folkeskikken som regulerer ganske mye. Når det er sagt så står man igjen med reguleringene i straffeloven når det kommer til uønskede delinger av informasjon, slik det er snakk om i denne saken. Paragraf 267 er særlig aktuell. Denne bestemmelsen krever at man « … offentlig … krenker privatlivets fred». Formuleringen utpeker flere vurderingstema. For det første må det vurderes om et innlegg på sosiale medier er å anse som offentlig. I lovens forstand betraktes en ytring som offentlig når den er egnet til å nå et større antall personer, uavhengig av om dette faktisk skjer. Denne egenskapen har gjerne sosiale medier, men i teorien kan unntak tenkes der man eksempelvis poster i lukkede grupper, sier Fause.
Les også: – Det vil bli vanskeligere å rekruttere meddommere (krever innlogging)
Privatlivets fred
Et vilkår for at innlegget skal vurderes på denne måten er at innlegget skal krenke privatlivets fred, og krenkelsen må være større enn innleggsforfatterens rett til å ytre seg, forklarer Fause.
Hun påpeker at identiteten til tiltalte i straffesaker uansett er tilgjengelig gjennom den offentlige tiltalebeslutningen og rettsprosessen, og at delinger på sosiale medier dermed bare representerer en mer-eksponering av personene.
– Det å være anklaget i en straffesak er på ingen måte noen privatsak, heller ikke i de tilfeller hvor utfallet går i den tiltaltes favør. Den tiltaltes interesser skal være forsvarlig ivaretatt gjennom rettsprosessen. Det er altså ikke slik at terskelen for straffbar omtale endrer seg alene i kraft av en frifinnelse, sier hun.
Les også: – En frustrasjon vi har kjent på i mange år (krever innlogging)
Helhetlig vurdering
Om det kan være straffbart å legge ut identifiserende innlegg på bakgrunn av krenking av privatlivets fred vil det måtte basere seg på en helhetlig og konkret vurdering i hver enkelt sak.
Fause påpeker imidlertid at hensynet til ytringsfriheten står særlig sterkt når saken er av stor offentlig interesse – slik den såkalte Hemsedal-saken er.
– Sakens alvor og den offentlige interessen øker eksponeringen og dermed graden av inngrep i privatlivets fred. Samtidig tilsier sakens alvor og samfunnsmessige interesse at det er særlig viktig å sikre den offentlige dialog gjennom å tillegge ytringsfriheten stor vekt. Det synes ut fra praksis å være en generelt høy terskel for straffbarhet i forbindelse med eksponering av enkeltpersoner i straffesaker, sier Fause.
En eventuell straff i en potensiell sak rundt deling av identifiserende og krenkende innlegg på sosiale medier kan bortfalle dersom krenkelsen ble provosert fram. Videre distribusjon og deling av innlegget kan sees på som medvirkning til krenkelse av privatlivets fred.