Arkeolog jakter på menneskelevninger midt i Storgata

Da gravingen startet ved Rødbanken var arkeolog Janne Oppvang på plass i tilfelle det skulle dukke opp menneskeskjelett eller likkister.

PÅ PLASS Arkeolog Janne Oppvang ved Tromsø Museum skal overvåke gravingen som startet i fortauet ved Rødbanken tirsdag morgen.  Foto: John Strandmo

nyheter
vignett

Riksantikvaren har gitt tillatelse til at det kan graves i Storgata og Kirkegata, som vil berøre det middelalderske kirkestedet ved Tromsø domkirke. Kirkestedet er et automatisk fredet kulturminne.

LES MER: Arkeologer skal overvåke graving

Automatisk fredet

Tirsdag morgen var arkeolog Janne Oppvang ved Tromsø Museum på plass for å overvåke gravearbeidene ved Rødbanken. Sammen med et par andre arkeologkolleger skal hun i ukene fremover følge med hva som eventuelt kan dukke opp i grunnen når det graves langs Rødbanken og Kirkeparken. Ved tidligere gravinger har både likkister og menneskeskjeletter dukket opp.

– Både kvartalet Rødbanken står og Kirkeparken er automatisk fredet, det er derfor jeg er her. Det er veldig spennende, selv om det kan bli mye venting i denne type jobb. Man vet aldri hva som kan dukke opp, sier Oppvang.

Det er i forbindelse med at Kvitebjørn Varme skal legge fjernvarmerør gjennom sentrum at det må graves i områder som er automatisk fredet. Kulturminneloven sier at alle kulturminner som er fra før år 1537 (reformasjonen i Danmark-Norge) – bygninger, boplasser, veifar, bautasteder, gravhauger med mere – er automatisk fredet.

LES OGSÅ: Nå asfalteres Storgata

Likkister og skjelett

Det finnes ingen oversikt over hvilke områder som fremdeles er urørt i det fredede området, Da Rødbanken og Norges Bank ble bygd ble det funnet menneskebein, det samme skjedde da Telegrafbygget ble bygd. Ved grøftegravinger i Bankgata har det dukket opp menneskebein, og det er også identifisert trekister i forbindelse med gravearbeider mellom Kirkeparken/Kirkegata.

– Det kan finnes skjelettmateriale, bein, kisterester og treverk. Det er også en mulighet for at det finnes intakte likkister, men mest sannsynlig vil vi finne ting som er gravd opp før, mener Oppvang.

I Riksantikvarens tillatelse heter det at «gravearbeidets plassering og omfang tilsier at det er sannsynlighet for at deler av tiltaket kan eksponere intakte automatisk fredede kulturlag – levninger etter det middelalderske kirkestedet ved Tromsø domkirke. Det er ved mange anledninger gjort funn av likkister og menneskeskjeletter innenfor det området som er automatisk fredet.»

LES OGSÅ: Fortsatt kritisk til opprustning av kirkeparken - frykter skjelettfunn

Spesielt oppdrag

I tillatelsen fra Riksantikvaren gis Kvitebjørn Varme anledning til å grave i inntil 128 meters lengde og inntil 1,5 meters dybde.

– Jeg fulgte også med da det ble grav ved Skansen i fjor, men gravingen her ved Kirkeparken er litt spesiell fordi vi ikke vet så mye om hva som befinner seg i grunnen. Det blir spennende å følge med, vi vet ikke hvor dypt det har vært gravd før.

Dersom gravingen medfører at det dukker opp menneskeskjelett eller andre ting som kan stamme fra førreformatorisk tid, eller skipsfunn eldre enn 100 år, skal arbeidet stanses og Riksantikvarens varsles.

– Da skal gjenstandene samles inn og tas bilder av og tegnes. Dersom det kan være fra før reformasjonen skal de dateres og tas vare på. Hvis de ikke er så gamle, legges de tilbake, sier Oppvang.