UIT: 20 millioner kroner er allerede tildelt UiT i prosjektmidler for å se på krigen med nye moderne øyne. I den anledning markerte i dag professor Tom Kristiansen oppstartet av det nasjonale krigsprosjektet, som ofte refereres til som «Krigsprofessoratet».

– Tom kommer hit i 4–5 år som skal lede dette viktige og store krigsprosjektet for oss. Det er i tillegg en glede at Tom Kristiansen skal lede dette, sier Fredrik Fagertun, som er instituttleder for historie og religionsvitenskap.

Jernbanebygging

Og med ståsted fra Nordkalotten skal Tom Kristiansen og hans team se på hvordan krigen utviklet seg og så ut derfra.

– Det er interessant fordi det involverer en del problemer og spørsmål som naturlig hører til det nordlige området. For eksempel forholdet Russland – Tyskland – England, og forholdene mellom de nordiske landene, sier Kristiansen.

– Den økonomiske oppsvinget var kolossal med tanke på jernbanebygging, kaier, gruver og den militære tilstedeværelsen var enorm. Det er utrolig mye å se på, sier Kristiansen.

Interesse for temaet

Innen 2020 skal man da altså skrive artikler, innlegg og bøker om krigen sett fra Nordkalotten. Noe Fagertun mener er utrolig viktig å få belyst.

– Man ser et slags ønske utenfra at vi må se mer på krigen i Nord-Norge. Vi vet veldig mye.

– Vi vet jo veldig mye om sabotasjeaksjonene på østlandet, takket være filmer som «Max Manus». Hva med historiene i nord?

– Det er ikke laget noen film om felttogene i Narvik, men det finnes mange muligheter, perspektiver og scenarioer som kan brukes.

– Fem nasjoner deltok i felttoget i Narvik, den tyske tilbaketrekningen i Rovaniemi som drev inn i Finnmark, altså de største krigshandlingene som har skjedd på norsk jord, sier Kristiansen, som skal samarbeide med partnere både i Narvik, Trondheim og Oslo.

– Vi har mange eksperter, men Tom er en av de virkelig fremste på krigshistorie i landet. Vi er veldig fornøyd med å få han på laget.