Stein Winge gikk ut fra skuespillerutdanninga ved Statens Teaterskole i 1965. Men det tok ikke lang tid før det ble andre oppgaver innen teater som tok ham. Skuespillergjerningen måtte vike for arbeid med instruksjon og regi.

I senere år har han gjort en del roller innen filmmediet. I 2012 var han sågar nominert fra Europa til den internasjonale Emmy-prisen som beste mannlige skuespiller etter å ha spilt en av hovedrollene i TV-serien «Koselig med peis».

Men å gjøre filmroller blir noe anna enn å stå på scenen.

– Jeg tror ikke at jeg har pugga tekst siden 1966, forteller Stein Winge.

Egen teknikk

– Det kreves en egen teknikk for å lære seg et helt teatermanus. På filmsettet kan det være nok å lære seg én og én replikk eller en dialog. Når opptaket er over kan manus kastes. Nå pugger og pugger jeg. Om kvelden tror jeg det sitter. Men når morgenen kommer er det borte. Så er det bare å gå på med bøyd nakke igjen, sier Stein Winge.

Han forteller om sin gode kollega Toralv Maurstad. I en alder av 89 år tar Maurstad fortsatt en lang joggetur klokka seks om morgenen før prøvene starter.

– Joggeturene er ikke bare for å holde seg i form. Han bruker dem også til å memorere sine tekster, og han gjør det som vi brukte å memorere salmevers på skolen. Men nå er det vel ingen som lenger pugger tekster på skolen, sier Stein Winge.

Gir seg aldri

Winge er selv 75 år. Han snakker om sin 14 år eldre kollega, og trekker fram Espen Schønberg på 92 år.

– Du kan nok ha rett i at vi teaterfolk er blant dem som vegrer oss mest for å pensjonere oss. Og du kan gjerne plassere andre som jobber med kunstuttrykk sammen med oss – for eksempel billedkunstnere. Og det handler om en ting: Vi er glad i arbeidet vår. Vi elsker det vi gjør, slår Stein Winge fast.

Selv har han oppgaver stående i kø når han er ferdig med å spille Hamsun i Tromsø og senere på turné med Riksteatret som samarbeider med Hålogaland Teater om denne oppsetninga.

Da venter regiansvaret for ei ny oppsetning på Nationaltheatret. Han skal jobbe med Toralv Maurstad i forbindelse med ei oppgave Maurstad skal gjøre på Festspillene i Bergen neste år, og så går turen videre til Det Norske Teatret.

Bare skuespiller

– Men det er fint å være her i Tromsø som er en flott by med mange hyggelige mennesker. Jeg var her i 1975 da jeg hadde regien på «Peer Gynt» i Magnar Mikkelsens oversettelse til nordnorsk, med skuespillere som Frode Rasmussen, Tone Gullvåg, Nils Utsi, Sigmund Sæverud og Bernhard Ramstad, for å nevne noen. Det var première 4. desember. Jeg husker stemninga, forteller Stein Winge.

– Jeg trives veldig godt – både på G med krovertene Frank og Kristin, og med staben på Hålogaland Teater hvor alle har en stor vilje til å få ting til. Det hersker en god stemning, og det er spennende det vi holder på med. Før jeg kom, leste jeg bøkene forestillinga baserer seg på. Hamsun må ha vært i slekt med Dostojevskij. Og regissør Yngve Sundvor er flink til å bearbeide stoffet. Han har et godt tak om prosjektet. Jeg kan nok trekke noen veksler på mine erfaringer som regissør i arbeidet med rollen min. Men nå er det bare skuespiller jeg er – jeg kan ikke ri to hester, sier Stein Winge.

Nå er hele teamet inne i en siste hektisk innspurt. Snart er det bare møtet med publikum som gjenstår.

– Kontakten og kommunikasjonen mellom scene og sal er avgjørende for resultatet. Vi må holde på publikum forestillingene igjennom. For min egen del har det vært litt skremmende å skulle stå der blottstilt. Det blir ikke noen ny takning om noe svikter. Men det er skummelt med film også, med det som blir stående for alltid, sier Stein Winge som teaterpublikummet nå får oppleve i en sjelden rolle på scenen.